- Bærekraft er en del av vårt DNA

 
- Bærekraft er en del av vårt DNABildet: Direktør for digitalisering og forretningsutvikling i Entra, Åse Lunde, slo fast at bærekraft nå er en del av konsernets DNA. (skjermdump fra Schneider-webinaret)
- Bærekraft er et konkurransefortrinn, men ikke en konkurranse man kan vinne. Det var et av utsagnene som gikk igjen da Schneider Electric inviterte til digitalt innovasjonstreff i dag.

Av Odd Borgestrand

Direktør for digitalisering og forretningsutvikling i Entra, Åse Lunde, representerte eiendomsbransjen, og slo fast at bærekraft nå er en del av konsernets DNA.
- Nye bygg står kun for èn prosent av norsk bygningsmasse. Skal vi løse utfordringene må vi ha mer fokus på rehabilitering av gamle bygg, og hvordan vi kan samarbeide for å gjøre en større forskjell, slo Lunde fast i sitt innlegg. 

Entra har gått i front når det gjelder både energi-reduserende tiltak og energiproduksjon. Det vi har gjort i Powerhouse alliansen er revolusjonerende, også i verdensmålestokk. Det vi ser på nå er hvordan vi kan gjøre en forskjell fortere enn vi klarer med energitiltakene, og dette handler om å bruke de ressursene som allerede finnes. 

Den glemte klimakjempen

- Byggenæringen er den glemte klimakjempen. 40 prosent av all energibruk og 36 prosent av karbonutslipp i EU går til drift av bygg. 40 prosent av alle materialer som produseres benyttes av bygg- og eiendomsnæringen. Vår næring kan dermed bli en stor bidragsyter til å bekjempe klimaendringene ved å komme med gode og bærekraftige løsninger, slo Lunde fast.
Entra huser i dag 30.000 brukere, og mange av de vil ha en endret kontorbruk i årene som kommer, og som utleier vil Entra møte helt nye krav. 
- Vi har bestemt oss for at miljøfokuset er en del av vårt DNA, og da blir det viktig for oss å beholde eksisterende bygg framfor å etablere nye bygg.  Da må vi ha et sterkt fokus på rehabilitering.

Skal redusere energiforbruket med 70 prosent

- Entra ønsker å framstå som miljøledende innen eiendomsforvaltning. Energiforbruket er nærmest halvert de siste 10 årene, og det skal reduseres ytterligere ned til 70 prosent mot 2030, lovet Åse Lunde. 
Målet for 2021 er 127 kWh pr kvadratmeter, noe som er godt under snittet for hele bransjen. 
Sammen med sine kunder skal Entra jobbe fram enda smartere løsninger både på investeringer og drift. Reduksjonen i energiforbruk betyr store økonomiske besparelser, som kommer kundene til gode. 80 prosent av Entra sitt karbon fotavtrykk er relatert til energiforbruket i selskapets eiendomsportefølje. Entra sitt årlige karbonutslipp er på 6500 tonn, og dette kan omregnes til 48.000 flyreiser tur/retur mellom Oslo og Trondheim.
- Nye investeringer foretas gjennom grønne lån, der leietakerne bidrar med nedbetaling gjennom såkalte grønne avtaler over flere år. Besparelsene er i sum større enn kostnadene, både for Entra og for leietakerne, sa Lunde.

To konkrete eksempler

Kontorbygget Powerhouse Kjørbo i Sandvika, ble bygget på 80 tallet og er landets første rehabiliterte plusshus. Det vil si at energiforbruket ender i pluss over en periode på 60 år, inklusiv oppføring og drift. I dag produserer bygget 21 kWh pr kvadrat mer enn bygget selv benytter. Dersom alle næringsbygg og offentlige bygg blir rehabilitert på samme måte vil det tilsvare energibesparelse tilsvarende strømforbruket til èn million boliger.  
- Dette forutsetter bransjeoverskridende, tverrfaglig samarbeid og gode partnere, understreket Lunde.
Powerhouse Brattøra i Trondheim er også et plusshus, som produserer det dobbelte av eget behov. Her er det solceller både i tak og fasader. Dette er et lite kraftverk som kan formidle grønn energi til omliggende bygninger. 

- Utfordringen er at det må utvikles en ny forretningsmodell som gir oss mulighet til å etablere og drifte et mikronett. Her er flere aktører inne for å finne en god løsning, blant andre Enova, Skanska, TrønderEnergi, NTNU og Trondheim kommune. Målet er at flere bygg skal bli produsenter av grønn energi, understrekte Lunde.

Ikke alt fungerer like godt

Åse Lunde mente det var viktig å dele erfaringer med prosjekter som ikke har gått helt etter planen. Dette for å vise at det kan være noen snublesteiner på den grønne stien i innovasjonsarbeidet.
Vindmøller på toppen av posthuset i Oslo ble ingen suksess fordi møllene brukte mer energi enn de kunne produsere. Det viste seg at det ofte var for sterk vind på toppen av høyhuset i Oslo sentrum. 

- Vi må være villig til å feile, og utfordre hverandre på gode løsninger mellom leverandører og kunder. Dersom vi skal lykkes med energieffektivisering må vi bygge en plattform for dataflyt og integrasjoner. Vi må automatisere mer og utnytte teknologien enda bedre. Samtidig må det være forretning i det vi gjør for å ta de store skrittene. Det kommersielle må være på plass. 

- Det koster noe mer å bygge grønt, men verdisettingen av byggene vil også øke mer enn tradisjonelle bygg.  Med grønne obligasjoner og lån og ansatte med sterkt bærekraftfokus blir også gevinsten større.Et viktig læringspunkt er at innovasjonskraften øker med tverrfaglig samarbeid. Vi må også over til partnerskap i stedet for leverandør og kunde, konkluderte Åse Lunde.

 

 
 
 
 

Stilling ledig

Vise alle ledige stillinger

Byggekostnadskalkulator

Byggekalkulatoren gir deg et enkelt prisanslag for byggeprosjekter basert på areal og geografisk område.

Avansert byggekostnadskalkulator
Klikk her for å logge inn

Produktnyheter

Vis alle

  

Bransjekommentar

Vis alle

  

Siste papirutgave

 
 
Retningslinjer for datahåndtering, personvern og informasjonskapsler

Ved å surfe videre på vår hjemmeside og bruke våre tjenester godkjenner du at vi samler inn data om dine besøk. I vår personvernerklæring forklarer vi hvilke data vi samler inn, hvorfor vi samler dem inn og hva vi bruker dem til. Les mer...

OK, jeg forstår