- Byene tar grep for nullutslippsutvikling – gi dem verktøy nå.

 
- Byene tar grep for nullutslippsutvikling – gi dem verktøy nå.Heidi Finstad. Foto: Ingar Sørensen
KRONIKK: Oppføring av bygg og anlegg effektivt og klimavennlig krever fremfor alt riktig verktøy. Å lytte til kundene gir uovervinnelige konkurransefortrinn.

Av Heidi Finstad, administrerende direktør i Treindustrien

Prinsippet er aktuelt både i næringslivet og i politikken. For å nå klimamål må tempoet økes for grønn innovasjon, ikke minst hos politiske beslutningstakere. Byggeregelverket må endres slik at byggenæringen støtter nullutslippsutviklingen, slik lederne i bykommunene ber om i en kronikk i Aftenposten 19.februar. Filibusterstrategi hvor man debatterer og argumenterer om høna og egget gir verken løsninger eller norske konkurransefortrinn.

I Klimameldingen slår Regjeringen fast at klimakrav i byggeregelverket (TEK) vil styrke grønn verdiskaping og konkurransekraft. Men, Regjeringen gjør heller ikke mer enn kun å slå fast poenget. Byggenæringen er fragmentert. Krav i TEK vil samle byggenæringen i en felles retning, stimulere konkurranse og legge trykk på arbeidet med standardisering og digitalisering. Det vil motvirke sprikende, uoversiktlige krav og uforutsigbarhet i reguleringsplanprosesser.

Lederne i de toneangivende selskapene Sweco, Rockwool, Veidekke, Protan og Aspelin Ramm sa i et innlegg i Aftenposten i 2019 at krav til klimagassutslipp til byggematerialer gjennom byggeforskriften må til for å få ned utslippene.  Lederne i Trondheim, Drammen, Stavanger, Tromsø, Kristiansand, Oslo, og i Bergen skriver i Aftenposten 19. februar i år at Plan- og bygningsloven må endres for å redusere klimagassutslipp i hele bygg- og anleggsektoren.

Kommunene er betydelige kunder i byggenæringen, det offentlige står for omtrent 40 % av omsetningen. Som planmyndighet er de også premissgivere i byggenæringen. De store byene utgjør en vesentlig del av markedet knyttet til omsetning, og står for store utslipp.

Byggsektoren representerer om lag 30 % av globale klimagassutslipp. Byggevarer utgjør alene over 80 % av utslipp fra sektoren. Regjeringen er villig til å bruke milliarder av kroner på prosjektet «Langskip» for transport og lagring av karbon for å bedre klimafotavtrykket fra én materialgruppe, sement og betong.

Resultatene fra prosjektet «Langskip» ligger lengre frem i tid. Krav i byggeregelverket nå, vil gi utslippskutt allerede i dag for alle materialgrupper. Utslippsreduksjoner fra en samlet bygg- og anleggssektor krever at det tas i bruk flere virkemidler. Statlige investeringer og teknologiutvikling vil alene ikke gi måloppnåelse knyttet til klimagassutslipp. Bruk av statlige virkemidler må sørge for likebehandling og like konkurransevilkår. Byggeregelverket og offentlige innkjøp er virkemidler som må tas i bruk.

Ordførerne og byrådene i de store bykommunene ønsker mer aktiv bruk av plansystemet for å nå klima- og miljømål, og spør Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup og Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn om Regjeringen vil ta opp hansken? Byggenæringens Landsforening, BNL, har i innspill til programarbeidet foran stortingsvalget vært tydelig på at byggeregelverket må stille klimakrav til materialer og løsninger.

Uansett om Regjeringen plukker opp hansken eller ikke, er det et svært positivt og viktig markedssignal om at premissgiverne og kundene i de største markedene i byggenæringen, Trondheim, Drammen, Stavanger, Tromsø, Bergen Kristiansand og Oslo vil gjøre sitt for en nullutslippsutvikling.  

 

 
 
 
 

Stilling ledig

Vise alle ledige stillinger

Byggekostnadskalkulator

Byggekalkulatoren gir deg et enkelt prisanslag for byggeprosjekter basert på areal og geografisk område.

Avansert byggekostnadskalkulator
Klikk her for å logge inn

Produktnyheter

Vis alle

  

Bransjekommentar

Vis alle

  

Siste papirutgave

 
 
Retningslinjer for datahåndtering, personvern og informasjonskapsler

Ved å surfe videre på vår hjemmeside og bruke våre tjenester godkjenner du at vi samler inn data om dine besøk. I vår personvernerklæring forklarer vi hvilke data vi samler inn, hvorfor vi samler dem inn og hva vi bruker dem til. Les mer...

OK, jeg forstår