Cautus Geo sanntidsovervåker tunnelvask

Cautus Geo er ansvarlig for sensorer, datainnhenting og visning av data i sanntid. På bildet: Miljøgeolog i Cautus Geo, Frøya Vold Bjørvik

Utslippstillatelser er nytt for veitunneler, og gjør sensorbasert sanntidsovervåkning aktuelt. Cautus Geo er involvert i forskning for mulig utvikling av virtuelle sensorer.

3 Des 2021

– Det kan åpne nye muligheter for automatisk overvåkning på miljø, sier daglig leder Atle Gerhardsen i Cautus Geo.

Flere veitunneler i Oslo er rehabilitert og fornyet. Det har inkludert bygging av nye renseløsninger for forurenset vaskevann. Statsforvalteren setter nye krav i utslippstillatelser om overvåkning, rensing og grenseverdier for ulike miljøgifter. Også mikroplast er i søkelyset. Miljødirektoratet anbefaler rensing av veivann. En av problemene er mikroplast fra bildekk. For Vålerengatunnelen i Oslo er det satt krav om at mikroplast i tunnelvaskevann skal reduseres mest mulig ut fra dagens kunnskap og teknologi.

– Vi regner med at det kan komme nye og strengere krav til utslipp av tunnelvaskevann, sier sjefingeniør Lene Sørlie Heier og Lene Jacobsen i Statens vegvesen.

Pilotprosjekt med sensorer

Statens vegvesen tester nå ut bruk av sensorbasert sanntidsovervåkning av forurenset tunnelvaskevann. I vinter gjennomføres et pilotprosjekt for å sjekke ut ulike muligheter og teorier.

Forskningsleder Sondre Meland i NIVA (Norsk institutt for vannforskning) leder prosjektet. Med seg på laget har han Cautus Geo. Der er miljøgeolog Jørgen Engebretsen leder for miljøovervåkning.

– Vi har installert sensorer og skal samle alt i Cautus Web. Målet er å vise sanntidsdata, sier Engebretsen.

– I løpet av første kvartal neste år skal vi ha gjort alle analyser og sammenstillinger for å se om vi har grunnlag for å gå i gang med et større forskning og innovasjonsprosjekt, sier Meland.

1100 tunneler på lista

Norge har over 1100 tunneler. 73 er over tre kilometer lange. Lengst er Lærdalstunnelen. De fleste eies og driftes av Statens vegvesen.

– Vi sjekker ut ulike hypoteser. Vi bruker tradisjonelle målemetoder med vannprøver og sensorer. Ved sammenligning av dataene kan vi se om sensorene i fremtiden kan brukes som virtuelle sensorer. I kvalifiseringsprosjektet ønsker vi å teste om dette er en ide å gå videre med i et større FoU-prosjekt. I siste instans kan vi kanskje snakke om en ny og forbedret kunnskap om overvåkning og utslipp og smartere vedlikehold av tunneler, sier Heier og Jacobsen.

– Hovedmålet med pilotprosjektet er å finne ut om sensorbasert sanntidsovervåkning har noe for seg. I dag vet vi for lite, men det er mulig vi kan finne sammenhenger som kan gi oss virtuelle sensorer. Vi kan for eksempel se for oss offentliggjøring av miljødata for forbrukere på linje med de vi lenge har hatt for lokal luftkvalitet, sier Meland.

Støttes av Regionale forskningsfond

Pilotprosjektet er støttet av Regionale forskningsfond Oslo, som har gitt 350.000 kroner til kvalifiseringsprosjektet. I tillegg bidrar Statens vegvesen økonomisk.

Sensorene er installert i Smedstadtunnelen i Oslo. Der er en større tunnelvask nylig gjennomført. Før, under og etter vasken er data samlet av sensorene Cautus Geo har installert. Resultatene skal inn i Cautus Web. Så skal det hele sammenstilles og sammenlignes med resultatene fra de kjemiske analysene av forurensningsstoffer, inkludert vannanalyse av mikroplast (dekkpartikler) fra de tradisjonelt innsamlede vannprøvene.

Bildet: Sensorene er installert i Smedstadtunnelen i Oslo. Der er en større tunnelvask nylig gjennomført.

– Vi kan se på prosjektet som en mulighetsstudie for å avdekke om vi skal forske videre, sier Meland.

Mye handler om hvilke sammenhenger forskerne kan påvise mellom data i sanntid fra sensorene og de manuelle prøvene som er tatt under pilotprosjektet i Smedstadtunnelen.

FAKTA:

• Prosjektet eies av Statens vegvesen. Norsk institutt for vannforskning er FoU-partner. Cautus Geo er bedriftspartner.

• Cautus Geo er ansvarlig for sensorer, datainnhenting og visning av data i sanntid. NIVA er ansvarlig for å gjennomføre kjemiske analyser av vannprøver, inkludert analysering av bildekkpartikler.

• Målet er å undersøke om sensorbasert overvåking kan være bedre og mer effektivt enn dagens metode med vannprøver. Det skal blant annet undersøkes om typiske måleparametere kan brukes til å avdekke andre forurensninger som mikroplast og tungmetaller.