– Ensidig materialfokus gir økte kostnader

Av Vetle Houg, daglig leder Byggutengrenser

Søndre Land kommune i Oppland bygger nytt omsorgssenter til sine innbyggere. Etter en lang kommunal prosess, hvor flere spør seg om kommunen faktisk har råd til bygget, velger politikerne den dyreste løsningen og en kostnadsøkning på 34 millioner kroner. Hva får en kommune til å bruke millioner av kroner mer enn nødvendig? Jo, kommunen hevder bruken av massivtre vil redusere CO2-utslipp, samt at det blir mindre behov for oppvarming og mindre støy i byggeperioden på halvannet år.

Ikke vitenskaplig grunnlag
Det er ikke noe vitenskapelig grunnlag for å hevde at det er mer klimavennlig å bygge i massivtre enn i andre byggematerialer. Hva som gjør et bygg klimavennlig handler ikke om enkle regnestykker. Skal man sammenligne byggesystemer må det gjøres en grundig analyse, og det er ikke gjort her. Ulike materialer har ulike egenskaper, og livsløpsstudier må legges til grunn. Skal man oppnå et klimavennlig bygg må man stille klimakrav til bygget og dets funksjon, ikke starte med å velge ett enkelt materiale. I så fall oppnår man ikke annet enn å bløffe seg selv og de som skal betale for byggene, i dette tilfelle skattebetalerne.

Påstanden om mindre behov oppvarming i byggeperioden blir først relevant når man beregner energibruk i et livsløp. Hvis målet er at bygget skal ha et lavest mulig energibruk, så ville det kanskje vært smartere å bruke materialer som har bedre egenskaper til å lagre energi, som for eksempel betong, og på den måten få ned den totale energibruken til bygget. Noen enkle spørsmål politikerne i Søndre Land burde ha spurt seg er om hvor bra det er for klimaet om massivtreet blir kjørt fra Østerrike eller Tyskland. Nesten alt av massivtre som selges i Norge er importert. Samtidig ligger en av landets fremste betongelementfabrikker på Dokka, 27 kilometer unna Hovlitunet.

Konkurranse gir utvikling
Søndre Land er ikke alene om sitt materialvalg. I Alta bygger de nytt helsebygg i massivtre – importert fra Latvia. En lokal betongbedrift kunne føre opp tilsvarende bygg rimeligere, men ble ikke vurdert. Da man i ettertid regnet på miljøbelastningen viste det seg at betongløsningen ville vært bedre også på dette punktet. Det er fullt mulig å bygge med lavt klimagassavtrykk også med mur og betong – og flere gjør det. Stadig nye løsninger presser ned klimaavtrykket. Samtidig blir de solide egenskapene ved materialene beholdt: lang levetid, minimalt med vedlikehold, sikkerhet mot brann, fukt og råte.

Det er selvsagt ikke noe galt med trehus, de fleste nordmenn bor i et. Men er det riktig å bruke 34 millioner ekstra skattekroner på en dyrere løsning, som ikke er dokumentert å være bedre?