Forstår myndighetene byggenæringen?

Illustrasjonsbilde: Getty Images

KRONIKK: - Så langt har ikke regjeringen levert, hverken på tilstrekkelig volum, eller krav som sikrer at oppdragene og offentlige tiltaksmidler havner i «riktig lomme».

3 Jun 2020

Av Frank Ivar Andersen,
daglig leder i Byggmesterforbundet

Etter nedstengningen av Norge i midten av mars har de tidligere krise- og tiltakspakker fra regjering og storting forståelig nok handlet mest om å kompensere de næringer og ansatte som ble sterkest rammet. Når regjeringen i slutten mai varslet tiltak under overskriften «veien ut av krisen» var det derfor stor spenning i byggenæringen om signalene gitt på det som ligger foran oss, hadde nådd frem.

Dessverre er det bare å konstatere at man ikke har lykkes med budskapet og årsakene til det er sikkert sammensatt. Fra det helt banale som at man ikke forstår forskjellen på bygg- og anleggssektoren og til det at private næringsbygg, boligbygging og vedlikeholdsmarkedet er sterkt knyttet til den generelle økonomiske utviklingen. Det kan også være slik at myndighetene og våre politikere er så overveldet av de store endringene vi nå er oppe i, at det er vanskelig i tillegg å overskue det som ligger noe lengre frem.

Økonomene har noe ulik oppfatning av vår økonomiske fremtid, men dette går på omfang og varighet, ikke det faktum at vi nå er på vei inn i en periode med nedgang og usikkerhet. Det påvirker investeringsevne og vilje, både i næringslivet og privatøkonomien. Byggenæringen er så langt mindre berørt, men man spiser kraftig av ordrereservene og sammen med sterk nedgang i boligbyggingen og private næringsbygg, forventes aktivitetsnedgang i bransjen utover sommeren, i annet halvår og ikke minst i 2021.

I motsetning til anleggssektoren er byggenæringen forberedt på markant volumnedgang. Spørsmålet er hvor stor den skal bli og om det er mulig å opprettholde lønnsom aktivitet for bedriftene som følge av tiltak som skaper aktivitet og verdier. Byggmesterforbundet har ved flere anledninger fremhevet at det nå er mulighet for å ta igjen noe av det store vedlikeholdsetterslepet som er vel kjent knyttet til felleskapets bygg og eiendom. For kommunesektoren innebærer dette særskilte overføringer til formålet. Videre har vi pekt på mer effektive tiltak innenfor energieffektivisering av eksisterende bygningsmasse i privat og offentlig sektor.

I den forbindelse bemerkes at nåværende løsninger i Enova, ikke er egnet for å kunne bidra til å møte Stortingets egne vedtak for energisparemål gitt i TWh for boliger. For eneboliger er det slik at dette utløser tiltak på ca. 500 enheter i året, mens det definerte behovet er gjeldende for hele 500 000 enheter. Ser man til Danmark er det her varslet energieffektivisering av tusener av boliger, samtidig som det også er stilt krav om at disse arbeidene skal utføres av bedrifter med fagarbeidere og lærlinger.

Tilsvarende må også gjelde for andre områder knyttet til bruk av tiltaksmidler. Hoveddelen av fagarbeidere og lærlinger i byggenæringen er i bygghåndverksbedriftene rundt om i hele landet. De er for tiden inne i en fase hvor de, med krympede ordrereserver, vurderer lærlingeinntak og er nå avhengige av positive konkrete signaler.

Så langt har ikke regjeringen levert, hverken på tilstrekkelig volum, eller krav som sikrer at oppdragene og offentlige tiltaksmidler havner i «riktig lomme». Stortinget har frem til 17. juni muligheten til å rette opp dette ved å prioritere vedlikeholdsarbeider og nødvendige nybygg i offentlig sektor, samt energieffektivisering av eksisterende bygg. Dette samtidig som man sikrer seriøse arbeidsplasser og rekruttering av nye generasjoner fagarbeidere til byggfagene.