AKTUELLE PROSJEKTER: I sitt nyetablerte batterisenter gjør Hagal seg klar til å ta i mot tonnevis med pensjonerte elbilbatterier.
Av Bjørn Laberg
Med egenutviklet teknologi skal de gi batteriene nytt liv i energilagringssystemer som blir viktige for kraftnettet.
Mer stabil strømforsyning
Innen 2030 kommer verden til å ha rundt 145 millioner elbiler på veiene. I samme periode vil nesten 13 millioner elbilbatterier har sin siste kjøretur. Batterier fra første generasjon elbiler er på vei inn i pensjonsalder. Det vil økt tilgang til batterier med opp mot 70 prosent restkapasitet. Med Hagals teknologi kan batteriene få et langt og verdifullt liv i stasjonære energilagringsløsninger.
– Elektrifisering og overgang til grønn energi kan ikke skje uten et kraftnett som tåler belastningen. Vi vil trenge store mengder batterier for å balansere forbruk og distribusjon av strøm gjennom lokale energilagringsløsninger, og for at sol og vindkraft skal gi en mer stabil strømforsyning. Det er her Hagal kommer inn i bildet, forteller Fredrik Ringnes, COO i Hagal.
LES OGSÅ: Lagrer solenergi på gjenbrukte elbilbatterier
Forlenger batteriers levetid
Den norske startup´en har det siste året skalert fra 3 til nærmere 30 ansatte. Selskapet investerer tungt i utviklingen av en ny teknologi som optimaliserer battericellers ytelse og forlenger både nye og brukte batteriers levetid. For å sette teknologien ut i livet og skape rimeligere og mer bærekraftige batterisystemer, bygger de et Center of Excellence og et kompetansemiljø for ombruk av batterier kalt LifeCycle Hub. Til tross for opptrapping og innovasjon i norsk batteriproduksjon, vil ombruk av elbilbatterier bli nødvendig for å dekke behovet for energilagring.
Bildet: – Vi vil trenge store mengder batterier for å balansere forbruk og distribusjon av strøm gjennom lokale energilagringsløsninger, sier Fredrik Ringnes, COO i Hagal.
Påvirker miljøet
– For å møte det globale behovet for lokalprodusert kraft bør vi legge brukte batterier til regnestykket. Produksjon av nye batterier påvirker miljøet gjennom råvareutvinning, kjemisk avfall og utslipp i produksjonsprosess og transport. Da må vi sørge for at batteriene gir oss grønn energi så lenge som mulig, understreker Ringnes.
I den ferske rapporten fra FNs klimapanel trekkes ombruk av litiumbatterier i stasjonære energiløsninger frem som et viktig tiltak for å redusere etterspørselen etter nye batterier. Klimapanelet peker samtidig på utfordringen med å fremskaffe informasjon om batterienes helsetilstand, og det er nettopp denne problemstillingen Hagal vil løse med sin teknologi.
LES OGSÅ: Batterifabrikk utløser byggeboom i Mo i Rana
En sirkulær batteriøkonomi
I Hokksund vil Hagal ta imot brukte battericeller som testes og klassifiseres før de bygges inn i batterimoduler for stasjonær energilagring. Hagals teknologi gjør at battericeller med ulik kvalitet får optimal ytelse og funksjonalitet. Det gjør at både brukte celler og B-kvalitets celler fra batteriproduksjon kan brukes i batterisystemer. Hagal utvikler nå infrastruktur for å kunne håndtere batterier i stor skala på en sikker måte.
– Vi ønsker være med på å styrke den sirkulære batteriverdikjeden. At battericellene utnyttes til siste åndedrag, er gode nyheter både for miljø og samfunnsøkonomi. Det gir mer kostnadseffektive og bærekraftige løsninger, og bedre investeringsmuligheter for selskaper i det grønne skiftet.
Stor verdiskapning
Med god tilgang til fornybar energi, en sterk innovasjonskultur og satsning på automatisering og robotisering, er Norge godt skodd for å skape en ledende batteriøkonomi. Det er etterhvert mange som jobber med den norske batteristrategien. Her er det forventet å komme tydelige krav til en bærekraftig verdikjede – fra vugge til grav.
– Vi trenger utvikling av ny teknologi og infrastruktur for håndtering av brukte batterier, understøttet av regulatoriske krav og støttemidler for grønn innovasjon. Med dette på plass kan ombruk av batterier bli en attraktiv industri med globalt ledende kompetanse, mange arbeidsplasser og stor verdiskapning. Her vil Hagal være en aktør å regne med, påpeker Ringnes.
Jobber du mot prosjektmarkedet og ønsker å komme tidlig inn i prosjektene?
Byggfakta kartlegger alle byggeprosjekter i Norge og viser resultatene via tjenesten Byggfakta SMART.
