Hvordan blir det i Paradis?

Bildet: Prosjektet har muligheten til å styrke kontakten mellom byen, naturen og vannet ved å legge til rette for en sammenhengende grønn forbindelse til og fra sentrumskjernen og fra Våland til Storhaug gjennom Paradis. Illustrasjon: MAD arkitekter, Tredje Natur, Veni, Teknaconsult, Mud og Nomad

AKTUELLE PROSJEKTER: Stavanger kommune lager nå en ny områderegulering for området mellom Hillevågsvatnet og Lagårdsveien, som går under navnet «Paradis».

23 Aug 2022

Av Bjørn Laberg

I et parallelloppdrag har tre ulike team bestående av byutviklere, arkitekter, landskapsarkitekter, transportplanleggere, antropologer, energi- og klimarådgivere og andre fagpersoner jobbet med å undersøke og visualisere hvordan Paradis kan se ut i framtiden. Området nord og vest for Hillevågsvatnet, der det tidligere var godsterminal, skal utvikles som en del av sentrum. Dette er et av kommunens mest spennende byutviklingsområder med direkte kobling til Stavanger sentrum, bussveien og med eget togstopp.

Spennende byutviklingsområde

De tre teamene har fordypet seg i hvert sitt tema: 3RW-teamet har sett nærmere på hvordan man bygger gode nabolag. Teamet 3RW, Dronninga Landskap og A/Stab har sett nærmere på hvordan vi kan legge til rette for gode nabolag. Asplan Viak, NMBU og Nibio har sett på hvordan vi kan utvikle området i pakt med naturen, mens Mad, Tredje Natur, Veni, Teknaconsult, Mud og Nomad har fordypet seg i temaet Paradis som en klimanøytral bydel.

Bildet: Det nye buktende kystlandskapet med promenade og fjæresti gir nærhet til naturen. Illustrasjon: Asplan Viak/Brick

– Intensjonen er å få fram ulike måter å utvikle området på. Det er ikke meningen at folk skal velge ett av forslagene, men peke på ulike løsninger og ideer i bildene som de enten liker eller ikke liker, slik at vi etterpå kan drøfte og sette sammen de beste løsningene til et samlet planforslag, sier Ingrid Eileraas, prosjektleder for den nye områdereguleringen i Paradis.

Lettere å skape engasjement

- Parallelloppdraget er en måte å komprimere planprosessen på: Mange krefter jobber ut ulike løsningsforslag samtidig, og inspirerer hverandre underveis i løpet. I tillegg svarer parallelloppdraget på noen av behovene for konsekvensutredning. Dermed slår man flere fluer i én smekk. Visualiseringene gjør det også lettere å skape engasjement rundt planprosessen. Bildene kan hjelpe med å avklare hvilke løsninger som appellerer til befolkningen, grunneierne og fagfolk før vi setter sammen et samlet planforslag. På den måten vil vi oppnå både god medvirkning og en mer effektiv prosess som gir god fremdrift i planarbeidet, sier Eileraas.

Bildet: 3RW, Dronninga landskap og A/STAB foreslår at taket til den tidligere godsbanegården blir gjenbrukt som deler av offentlige uteområder både på land og i Hillevågsvatnet.

Følgende seks delmål er foreslått videreført i planprogrammet:

1. Paradis som del av sentrum

• Supplere dagens sentrum, byliv, møteplasser, innhold og aktiviteter, tilrettelegging for næringslivet, gode koblinger mot sentrum, midlertidig bruk

2. Stedstilpasset byutvikling

• Bygge på og fremheve stedegne kvaliteter, god kobling til nærområder, tilpasse ny bebyggelse til omgivelsene, beholde eksisterende bygninger, bevare sosiale strukturer, lokale klimaforhold

3. Paradis som nabolag og nærområde

• Gode møteplasser og hverdagsrom, varierte boligtyper i alle prisklasser, gode boområder, kortreist hverdagsliv, offentlige uterom, supplere nærområder, bilfrie koblinger

4. Blågrønn spydspiss

• Bevare, styrke og supplere blågrønne kvaliteter, sammenhengende grønnstruktur, folkehelse, økt tilgjengelighet til sjøen, overvanns- og flomhåndtering, naturbaserte løsninger, naturverdier og biologisk mangfold, testplass for innovative løsninger

5. Den gå- og sykkelvennlige bydelen

• Prioritere gange, sykkel og kollektiv, redusere bilandel, 0-vekstmål, gode og attraktive koblinger for myke trafikanter, lav parkeringsdekning, deleordninger

6. Det klimavennlige og sirkulære Paradis

• Redusere utslipp og forbruk, 0-utslippmål, deleordninger, gjenbruk, ombruk, sambruk og flerbruk av arealer ute og inne, fleksibilitet i plan og bygg, håndtere endringer, blågrønne kretsløp

Bildet: 3RW, Dronninga Landskap og A/STAB viser hvordan en ny overgang fra Lagårdsveien, rett nord for gamle Statens vegvesen, kan se ut. Tanken er at vannspeilet midt i bakken kan bli en skøytebane vinterstid.

I MAD-teamets forslag anbefales både en reduksjon og en omfordeling av bryggestrukturen, slik at både øst- og vestsiden av Hillevågsvatnet blir mer tilgjengelig. Ved å sentrere innseilingen kan det skapes et levende maritimt miljø på begge sider av vannet. Vannflaten frigjøres for bedre opplevelse, tilgang til sjøbuss og gjestehavn, samtidig som det gis rom for fritidsaktiviteter på vannet gjennom kajakkutleie, SUP, roing og bading lags bryggekanten, sammen med andre maritime aktiviteter langs sjøkanten.

Bildet: Ved Hillevågsvatnet kan det ved å sentrere innseilingen skapes et levende maritimt miljø på begge sider av vannet. Illustrasjon: MAD arkitekter

Offentlig promenade langs vannet

Alle teamene foreslår en offentlig promenade langs vannet, og alle trekker fram buehallene som en identitetsbærer for området. Det er også foreslått ulike koblinger opp til Lagårdsveien, og en ny krysning over Hillevågsvatnet som kobler vestsiden sammen med turområdene i Godalen. Alle teamene legger opp til en blanding av boliger, kontor og varierte sentrumstilbud, og foreslår en hovedvekt av boliger i nord, og kontorer rundt Paradis stasjon i sør. To av teamene viser bygg som spiller videre på trehusbyen med sine skråtak, varierte mellomrom og en menneskevennlig skala.

I forslaget “Et rikt liv i Paradis” fra Asplan Viak vises det en høy utnyttelse rundt Paradis stasjon med både boliger, handel og kontor. Mellom Paradisbukta og Paradis stasjon foreslås det et boligområde og en barnehage ut mot det store offentlige grøntdraget. Her er det vist hvordan bygningsintegrert natur både gir identitet til området og hvordan flerfunksjonelle blågrønne tak fungerer som en sosial sone. Det er totalt i prosjektet vist ca 75.000 m2 BRA, med en funksjonsfordeling med 43 % bolig, 37 % kontor, 7 % handel og 13 % hotell/barnehage/parkering.

Bildet: Paradis sentrum med aktive første etasjer, kontorbygg og “Veksthuset” – et felleshus for innovative næringsaktører. Illustrasjon: Asplan Viak

De beste løsningene fra alternativforslagene vil, sammen med resten av kunnskapsgrunnlaget, danne grunnlaget for et forslag til en områderegulering for Paradis. Planforslaget vil legges frem for politikerne høsten 2022, og sendes deretter på høring.

Jobber du mot prosjektmarkedet og ønsker å komme tidlig inn i prosjektene?

Byggfakta kartlegger alle byggeprosjekter i Norge og viser resultatene via tjenesten Byggfakta SMART.