Lovendring til det bedre?

Bildet: – Mindre innleie har ikke ført til mindre bruk av eksternt innhentet arbeidskraft på bedriftsnivå. Dette tyder på at bruken har flyttet seg fra innleie til andre måter å hente inn arbeidskraft på, for eksempel underentreprise, forklarer forskerne. Illustrasjonsbilde: Getty Images

I 2019 ble arbeidsmiljølovens regler for bruk av arbeidskraft fra bemanningsbyråer strammet inn. Forskere har undersøkt hvorvidt disse endringene har ført til mindre innleie og bedre arbeidsforhold.

30 Mai 2022

I 2019 ble arbeidsmiljølovens regler for bruk av arbeidskraft fra bemanningsbyråer strammet inn. Endringene hadde bred politisk støtte og formålet var å redusere bruken av bemanningsbyråer og forbedre arbeidsvilkårene til ansatte i bemanningsbransjen.

Nulltimerskontrakter

Blant annet var det ønskelig å forhindre bruk av «nulltimerskontrakter». Forskere ved Institutt for samfunnsforskning har undersøkt virkningene av reformen og publiserer nå resultater som del av prosjektet «Utvikling i ulike tilknytningsformer i arbeidslivet».

– Vår konklusjon er at det foregår mindre innleie fra bemanningsbyråer etter reformen og at de som jobber i bransjen har fått noe større forutsigbarhet. Inntektsnivået deres har derimot ikke økt, sier forskerne bak rapporten, Marte Strøm og Mirjam Wentzel.

Rapporten, som er bestilt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet, undersøker også hvorvidt endringer i innleie fra bemanningsbyråer gir seg utslag i lavere aktivitet, eller om foretakene heller ansetter direkte eller benytter seg av annen type eksternt innhentet arbeidskraft.

Bruken av innleid arbeidskraft har gått ned

Etter at reformen ble innført i 2019 har bruken av innleid arbeidskraft fra bemanningsbyråer gått ned. Dette gjelder både når man ser på antall ansatte og totale lønnsutbetalinger. Tatt i betraktning at antall ansatte i økonomien totalt økte i samme periode, indikerer dette at reformen har bidratt til nedgangen.

– Aller størst er nedgangen i håndverkeryrker og yrker som ikke krever utdanning, og i Oslo og Viken, presiserer forskerne.

I rapporten kommer det frem at gjennomsnittlige stillingsprosenter i bemanningsbransjen gikk ned etter reformen. Dette skyldes i hovedsak en økning i andelen kontrakter på under 10 prosent eller mellom 10 – 20 prosent.

– Vi ser er at gjennomsnittslønningene er upåvirket eller flater noe ut. Utviklingen i lønn og stillingsprosenter kan tyde på at praksisen med «nulltimerskontrakter» er erstattet av flere kontrakter med lave stillingsprosenter. Fordi gjennomsnittlønningene ikke går ned, ser det ut til at inntektsmulighetene i bemanningsbransjen er omtrent som før reformen, sier forskerne.

Utgiftene til eksternt innhentet arbeidskraft synker ikke

Forskerne ser også at foretakenes utgifter til eksternt innhentet innleid arbeidskraft ikke synker, på tross av at antall ansatte i bemanningsbransjen går ned. Dette forklarer de med at foretakene begrenser innleie fra bemanningsforetak, men til gjengjeld setter flere oppdrag ut til spesialiserte bedrifter (såkalt «underentreprise») eller leier inn ansatte fra andre produksjonsbedrifter.

– Mindre innleie har ikke ført til mindre bruk av eksternt innhentet arbeidskraft på bedriftsnivå. Dette tyder på at bruken har flyttet seg fra innleie til andre måter å hente inn arbeidskraft på, for eksempel underentreprise, forklarer forskerne.

Rapporten, som undersøker om innstrammingene slo ulikt ut for små, mellomstore og store foretak, finner et tydelig unntak. I mellomstore foretak i bygg- og anleggsbransjen, som også er der bruk av bemanningsbyråer er mest utbredt, har andelen av lønnskostnader som går til ulike typer innleie sunket.

– Den synkende andelen innleie i mellomstore foretak i bygg- og anleggsbransjen drives av at kostnader til direkte ansatte fortsetter å vokse, mens utgifter til innleie og underentreprise flater ut, sier forskerne.

Fagforeningsgrad øker i mellomstore bedrifter

Regelendringene fra 2019 strammet også inn adgangen til å avtale innleie utover maksgrensen med lokale fagforeninger. En av funnene som presenteres i rapporten, er en liten oppgang i fagforeningsgrad i mellomstore foretak etter regelendringen.

– Mellomstore foretak har den høyeste andelen innleie og underentreprise. Derfor vil de også treffes hardest av de nye reglene for forbundskrav. En høyere fagforeningsgrad kan derfor være en av måten de tilpasser seg de nye reglene på, forklarer de.

Rapporten konkluderer

Enkelte ting tyder altså på at bemanningsbransjen og innleiebedrifter har funnet måter å tilpasse seg lovendringene på. «Nulltimerskontrakter» kan i noen tilfeller ha blitt erstattet med små stillingsprosenter, og innleid arbeidskraft kan ha blitt erstattet med underentreprise. Det er ikke klart om dette vil forbedre ansattes vilkår, som var en av reformens viktigste formål.

– Om det gir en reel bedring av lønns- og arbeidsvilkår for arbeidstakerne, er et spørsmål for videre forskning, konkluderer Strøm og Wentzel.

Om rapporten

Rapporten, som er bestilt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet, undersøker effektene av endringene i arbeidsmiljøloven fra 2019. Den tar for seg perioden et år etter regelendringen. På grunn av koronaepidemien var det ikke mulig å undersøke effekten av reformen utover 2019.

De første kvartalene i 2019 kan også være påvirket av at kontrakter inngått før reformen fortsatt er gjeldende. Tallene vi ser i denne rapporten representerer derfor sannsynligvis ikke lovendringenes fulle omfang.

Les hele rapporten her