Infrastruktur

Lynkurs i tunneldriving

May Bente Hiim Sindre, prosjektleder i Statens vegvesen og Bjarte Næss, prosjektleder i Skanska i september 2021 da vi sprengte den første salven for den nye Sollihøgdatunnelen. (Foto: Kjell Wold/Statens vegvesen) Foto: Kjell Wold

På Sollihøgda er det full anleggsaktivitet – både synlig i dagen, men også inne i berget. Det bygges nemlig to lange tunneler.

Statens vegvesen og entreprenør Skanska bygger ny E16 mellom Sandvika og Skaret, en veistrekning på til sammen 8,4 kilometer, hvorav halvparten av den nye veien vil gå i tunnel. Har du lurt på hvordan vi driver tunneler? – Les videre! 

To nye, lange tunneler drives ut nå
De to nye tunnelene er Sollihøgdatunnelen (3,4 kilometer) og Bukkesteinshøgdatunnelen (800 meter). Arbeidet med tunneldrivingen av begge tunneler startet opp i høst.

I hele prosjektet er det om lag 3 millioner kubikkmeter bergmasse som skal sprenges ut og vel 400.000 kubikkmeter jordmasser som skal flyttes på.

Lars Erik Skjolden fra Skanska er sprengningsansvarlig for tunnelene i prosjektet. Han sier at tunneldrivingen er godt i gang:

– Det varierer litt hvor mange salver vi fyrer av, men der bergkvaliteten er god kan vi si at vi fyrer av gjennomsnittlig 1-2 salver per løp per dag og fremdriften avhenger av hva vi «oppdager» i berget etter hver salve. Dette pågår fra mandag kl. 06 til lørdag kl. 16. En stor del av jobben består av sikring av berget etter hvert som vi beveger oss innover i tunnelen.

Du kan følge med på fremdriften i begge tunnelene, mer informasjon i artikkelen: Nå kan du følge med på status for tunneldrivingen

Norge har godt over 1100 veitunneler, 73 av disse er over 3000 meter lange. Verdens lengste veitunnel er Lærdalstunnelen som er 24 509 meter lang. Mer informasjon om tunneler i Norge finner du på Wikipedia

Lynkurs i tunneldriving i fjell

Trinn 1: Injeksjon ved behov

illustrasjon- injeksjon tunnel. (Illustrasjon: Arne Solerød)

I forkant av sprengningen bores det flere lange hull fremover der man skal drive tunnelen. Så pumpes det sement inn i hullene for å tette sprekker i berget og redusere innsig av vann i tunnelen. Dette gjentas for hver 3-4 salve. Boring skjer med hydraulisk drevne bormaskiner som er montert på hydraulisk drevne armer, hvor posisjoneringen bestemmes enten direkte mekanisk eller ved hjelp av datastyring.

Trinn 2: Boring og lading

 Illustrasjon - forinjeksjon tunnel. (Illustrasjon: Arne Solerød)

Når sementen fra injeksjonen har stivnet, bores det mellom 100 og 200 nye hull for utsprengning av salven. Hullene er normalt sett mellom 3 og 5 meter lange og lades med sprengstoff.

Trinn 3: Sprengning

Illustrasjon - sprengning tunnel. (Illustrasjon: Arne Solerød)

For å bryte ut berget detoneres ett og ett hull med noen tusendels sekunder mellom. En tunnelsalve kan derfor vare opptil syv sekunder fra første til siste ladete hull detoneres. Sprengningen tilpasses alltid bergkvaliteten og avstand til bebyggelse i nærområdet for å unngå skade fra rystelser.  

Trinn 4: Utlasting

Illustrasjon - utlasting av tunnelmasse(Illustrasjon: Arne Solerød)

Lastebiler frakter de utsprengte bergmassene ut av tunnelen etter hver sprengning.

Trinn 5: Rensk

Illustrasjon - rensk av tunnel (Illustrasjon: Arne Solerød)

Løst berg pigges ned med en hydraulisk hammer montert på en gravemaskin.

Trinn 6: Sikring

Når bergmassen er fjernet sikres tunneltaket med lange bolter som forankres dypt i berget. Deretter legges det på et minst 8 centimeter tykt lag med armert sprøytebetong. De vanligste sikringsmetodene under driften er bolting for å sikre hvelv og tak.

Illustrasjon - sikring av tunnel. (Illustrasjon: Arne Solerød)

Illustrasjon sprøytebetong(Illustrasjon: Arne Solerød)

Statens vegvesen har ingeniørgeologer som jobber på skift for å kontrollere sikkerheten og kvaliteten på arbeidet i tunnelen.

Denne illustrasjonen skisserer tunnelmunningen

Illustrasjon tunnelmunning. (Illustrasjon: Arne Solerød)

Mye skal på plass før en tunnel kan åpnes for trafikk
Innen en veitunnel er klar for trafikk skal mange elementer på plass. Her er noen av dem:

Bilde fra inni Sollihøgdatunnelen.
Bildet viser hvordan tunnelen ser ut under tunneldrivingen, sett fra tunnelmunningen på Sollihøgdatunnelen, sett fra Skaret- siden. (Foto: Statens vegvesen)

Konstruksjonselementer

  • vann- og frostsikring
  • veier/lommer i tilknytning til tunnelen
  • evakueringslommer/evakueringsruter
  • dreneringssystemer
     

Elektrisk infrastruktur

  • belysning
  • trafikkstyring
  • nødnett
  • radiodekning/mobildekning

Kontroll og monitorering

  • installasjon av kamera for overvåking (Vegtrafikksentralene)
  • sensorer for å avdekke røyk/varme

Ventilasjon

  • driftsventilasjon (trafikk)
  • røykventilasjon (brann)

Sikkerhetsinstallasjoner

  • kameraovervåkning
  • sensorer/detektorer
  • brannvern
  • nødtelefoner
  • system for talebeskjeder

Nye E16 åpner for trafikk sommeren 2025
Tunneldrivingen for tunnelene Sollihøgdatunnelen og Bukkesteinshøgdatunnelen skal være ferdig i 2023, deretter starter arbeidet med å gjøre tunnelene klare for veitrafikk.

Hele delstrekningen Bjørum-Skaret skal etter planen være ferdig bygget og den nye veien skal åpnes for trafikk sommeren 2025.

Ny E16 Bjørum -Skaret vil forbedre hovedferdselsåren mellom Oslo og Bergen, samt bidra til å bedre lokalmiljøet på strekningen. Den gamle veien vil bli brukt som lokalvei, og det vil bli tilrettelagt for gang- og sykkel.

KILDE: Statens Vegvesen