Myter om fagutdanning står for fall

Illustrasjonsbilde: Shutterstock

Vi i BNL vet at det å velge utdanning innenfor vår næring er noe av det lureste du kan gjøre. Vi har jobbene, og flerfoldig med karrieremuligheter. Etter mange års målrettet arbeid, både fra BNL, andre landsforeninger, og bransjeforeninger, begynner allmennheten og politikere å forstå, men vi klarer fortsatt ikke å nå helt frem til ungdom og deres foreldre. Hva skal til?

3 Aug 2018

Av Anette Ramstad,
politisk rådgiver, Byggenæringens Landsforening (BNL)

Holdningsendring er ikke gjort i en fei, og å jobbe med rekruttering i byggenæringen kan tidvis være frustrerende fordi man i arbeidet må motbevise seiglivede/gamle myter og holdninger som har slått rot over flere tiår. Disse mytene er ikke bare skadelig for oss som næring, men det skaper problemer i samfunnet når man ikke har tilgang på kvalifiserte fagarbeidere til å bygge skoler, sykehus, veier, boliger og utemiljø.
I deler av samfunnet har det blitt en selvfølge for ungdom å søke seg til høyere utdanning. Dette i mange tilfeller er et valg ungdom tar, uten nærmere vurdering av andre utdanningsmuligheter. Det er blitt det "normale" utdanningsvalget for mange unge mennesker, spesielt i byene.

Bedre ingeniører

Dette har skjedd uten særlig oppmerksomhet fra myndighetene. Resultatet er at det ikke utdannes nok fagarbeidere til å fylle samfunnets behov. Det er et paradoks at det nå snakkes om fagutdanningens viktige betydning for å videreutvikle Norge, samtidig som utdanningen er definert som lavere utdanning. Dette er ikke lett å formidle i rekrutteringsøyemed. Det er problem for yrkesfagene at oppfattes som en blindvei til eventuell videre utdanning. For BNL er det viktig at flere tar yrkesfag også som grunnlag for høyere utdanning. Ingeniører blir bedre ingeniører hvis de har bakgrunn fra bygg og anlegg. Vi mener det må gjennomføres grunnleggende endringer i utdanningen for at den skal være relevant for fremtidens ungdom og arbeidsliv. Det må utvikles yrkesfaglig utdanning på tertiært/ høyere nivå. Fagskolen må også anledning til å gi tilbud ut over dagens ramme på to år, for å fremstå som en attraktiv utdanningsvei for ungdom.

Myte 1: Det finnes ikke jobber
Både bedrifter og bransjeorganisasjoner melder om et skrikende behov for kvalifisert arbeidskraft – ikke bare nå, men i årene som kommer. Næringen trenger kvalifisert arbeidskraft innen mange forskjellige områder. Ifølge Fafos framskrivninger vil næringen vokse med mellom 2,5 og 4 prosent pr. år frem til 2020. Gitt en slik utvikling, vil det bli behov for ca. 260 000 mennesker i utførende del av byggenæringen i 2020, og det er anslått et behov på 7 - 8000 nye fagarbeidere per år frem til 2030.

Myte 2: Praktiske yrker er for de som er skolelei
At skolelei skal være synonymt med yrkesfag, feil. Yrkesfag er en fin løsning for de som synes tre nye år på videregående med opplæring fra en skolepult virker lite inspirerende, men det passer også for de som har gjort det godt på ungdomskolen. Hvilke signaler sender vi til de som velger yrkesfag, når vi sier at det ikke er for dem med gode karakterer. Som i alle andre deler av samfunnet trengs det folk med ulike interesser og kompetanse, også i byggenæringen. De som er såkalt "skolelei", kan finne ny inspirasjon med andre læringsformer og en mer praktisk tilnærming, men dette kan like gjerne passe for de som også enkelt tilpasser seg en mer tradisjonell klasseromssituasjon. Når vi bruker denne sjargongen, sender vi feil signaler til begge grupper.

Myte 3: Det passer ikke for jenter
Bygg- og anleggsnæringen er ikke en næring som tradisjonelt rekrutterer mange jenter. Det er allikevel ingenting som tilsier at det ikke finnes fantastiske muligheter for alle i næringen vår. De siste årene har vi sett en jevn økning av jenter, men vi ønsker oss mange flere. Vi som næring har ikke råd til bare å rekruttere halvpartene av talentene. Det krever guts å gå mot strømmen i utdanningsvalg. Både Forsvaret og en rekke ingeniørhøyskoler har i en rekke jobbet målrettet i kommunikasjon mot jenter for å bedre kjønnsbalansen, det har vi i byggenæringen også startet med. NHO startet for to år siden initiativet Jenter og Teknologi som hvert år turnerer landet rundt for å møte jenter på ungdomsskoletrinnet. Bransjene har tatt initiativ til egne kvinnenettverk for å sette kjønnsbalanse i egne yrker på dagsordenen. Historiene som kommer frem her, er om jobber og arbeidsmiljø der jenter på samme måte som guttene trives og vokser både faglig og sosialt.

Velge uten fordommer
Mytene er ikke sanne, så hvorfor er det så vanskelig å rekruttere unge til det som etter alt å dømme er en trygg og spennende karrierevei? Foreldre og søsken er en viktig innflytelse, det samme er karriererådgivere på skolen og venner. Foreldre og andre voksne som er med på å påvirke ungdommens utdanningsvalg, de gir råd ut ifra egne premisser og erfaringer, på tross av at de er utdaterte. Vi trenger ikke at alle ungdommer søker seg til vår næring, vi er heller ikke mot at unge velger studiespesialisering. Det vi ønsker oss er at flere ser verdien av en praktisk utdanning i byggenæringen, og at holdninger som oppfattes som både feilaktige og urimelige legges døde, sånn at ungdommene får velge veien sin uten at tidligere generasjoners fordommer skal spille inn.