- Næringsliv og myndigheter må spille på lag

Bildet: - Vi må slutte å etterspørre det vi alltid har etterspurt og utfordre næringslivet til å komme med morgendagens løsninger, sa næringsminister Jon-Christian Vestre. Foto: Odd Borgestrand

MOBILITET 2022: - Regjeringen er villig til å delta på risikoavlastning når ny teknologi skal rulles ut slik at den økonomiske ulempen blir redusert.

23 Mai 2022

Av Odd Borgestrand

Det lovte næringsminister Jon-Christian Vestre under den store mobilitetskonferansen i Oslo i dag.

- Klimagassutslippene skal kuttes og samferdselssektoren i Norge skal halveres innen 2030, og bli klimanøytrale innen 2050. Da må næringsliv og myndigheter spille på lag, understrekte Vestre i sitt innlegg.
En offensiv næringsminister mente «verktøykassa» for å nå dette målet er mye større enn det de fleste er klar over.

Vil utfordre næringslivet

- Regjeringen er villig til å delta på risikoavlastning når ny teknologi skal rulles ut, slik at den økonomiske ulempen blir redusert. Det er dessuten nødvendig med en massiv forsknings- og innovasjonsinnsats innenfor hele mobilitetsfeltet. For det tredje må det bli større bevissthet rundt offentlige anskaffelser. Vi må stille sterke miljø- og innovasjonskrav. Vi må slutte å etterspørre det vi alltid har etterspurt og utfordre næringslivet til å komme med morgendagens løsninger, sa næringsministeren.
Han bebudet dermed endringer i det offentlige anskaffelsesregelverket.

I gang med forenklinger

- Det er allerede innført krav om nullutslipp fra lette varebiler fra 2023 og bybusser fra 2025.
Det er også et signal til markedet om at de må rette seg etter nullutslippsløsninger. Det er dette vi vil etterspørre framover, sa næringsministeren.
- Næringer i mobilitetssektoren har fortsatt en vei å gå selv om de ligger langt framme. Det er mange teknologibedrifter som ønsker å bidra, men da må vi etterspørre med nye løsninger. Det er for komplisert å nå inn i det statlige virkemiddelapparatet. Vi er godt i gang med en forenkling. Vi må bli bedre til å spille på lag med næringslivet for å fjerne barrierer og dermed også fremme innovasjon, sa han videre, og viste dermed en helt annen offensiv holdning enn en samferdselsminister som bebudet trangere tider.

Utfordret ministeren

Konsernsjef i SINTEF, Alexandra Bech Gjørv, var ikke blant de som umiddelbart tok næringsministerens ord for «god fisk». Tvert imot gikk hun rett i strupen på ministeren som utfordret ham på de kuttene som nå er tatt i revidert nasjonalbudsjett.
- Vi vil ha langt høyere grad av automatisering, med autonome kjøretøyer og mulighet for delingsøkonomi som kan løse mange utfordringer innen mobilitet. Vi ser at bedrifter vil ha risikoavlastning i sitt forskningsarbeid. Vi bringer dem til EU der vi skal hente hjem 25 milliarder kroner blant annet til Norges Forskningsråd, som har en rekke spennende prosjekter på gang. Når to ministre i dag understreker at teknologi og kunnskapsgrunnlag er viktig blir det et kjempeproblem at revidert nasjonalbudsjett er i ferd med å «ta rotta» på instituttsektoren. Nå må vi mest sannsynlig legge ned mye av vårt arbeid ned. Regjeringens forslag om å utsette Ocean Space Centre, skaper ikke bare usikkerhet om når prosjektet kan realiseres. Forslaget får også store økonomiske konsekvenser, og setter Norges posisjon som ledene havnasjon på spill. Tiden er ikke inne for utsettelser om vi skal nå klimamålene, men vi deler næringsministerens ambisjoner, understreket Gjørv.

Grønne driftslinjer

Næringsministeren mente bygge kostnadene ved senteret i Trondheim nå var blitt så høye at det var nødvendig å sette det på vent, men han lovet at det skal realiseres. Når det gjelder situasjonen for Forskningsrådet mente næringsministeren at det ligger an til et overforbruk på flere milliarder. Man kan ikke bruke den samme hundrelappen flere ganger, og for regjeringen er det nå nødvendig å ta kontroll over pengebruken og løse opp i den floken som er oppstått der, sa han.
Vegdirektør i Statens vegvesen, Ingrid Dahl Hovland, mente anbudene er et viktig virkemiddel i det grønne skiftet.
- Det beste eksempelet er elektrifiseringen av fergene langs kysten. De grønne driftslinjene kommer også på vei. Logistikken rundt byene blir grønn innen 2030, De fleste anbudene innen drift og vedlikehold for Statens vegvesen vektlegges med 30 prosent på bærekraft, og dette er en god start. Alle som leverer godt på bærekraft gir reduksjon i driftsutgiftene over tid også for næringslivet, mente vegdirektøren.

Nye Veier en milepæl

Direktør i Opplysningskontoret for veitrafikken Øyvind Solberg Thorsen, understreket at opprettelsen av Nye Veier var en viktig milepæl i det grønne skiftet.
I den nye organisasjonen tok man ikke verken veinormaler eller gode, gamle prinsipper for gitt. Alle ble utfordret i prosjektering og utbygging av veier. Det samme skjer nå i Statens vegvesen med Ingrid Dahl Hovland som sjef. Solberg Thorsen har registrert at entreprenørene nå er blitt ivrige på bærekraft, og de er blitt ivrig på å levere.
- Det er ikke bare el-bilene som skal stå for utslippsreduksjonen innen samferdsel. Det er en rekke faktorer som spiller inn, enten det gjelder sveisemetoder, bruk av betong eller dimensjonering av veiene, sa Solberg Thorsen.

Bildet: En offensiv næringsminister Jon-Christian Vestre deltok i debatten om det grønne skiftet sammen med Ingrid Dahl Hovland, Vegdirektør i Statens vegvesen, Alexandra Bech Gjørv, direktør i Sintef og Direktør i Opplysningskontoret for veitrafikken, Øyvind Solberg Thorsen. Foto: Odd Borgestrand

Viktig for næringslivet

- Vi bygger vei fordi næringslivet er avhengig av gode transportårer. 44 prosent av fastlandseksporten kommer fra strekningen Stavanger til Kristiansund. Gode transportårer er helt avgjørende for denne industrien. I Møre og Romsdal er 88 prosent av industrien avhengig av gode veier, og gode veier er også en del av det grønne skiftet. Selvsagt skal vi ha god samferdsel, og dette skal vi investere massivt i også i årene framover, understreket næringsministeren.
Han skal kanskje ta en prat med samferdselsministeren slik at regjeringens budskap ut til bransjen blir mer likelydende.
- Det er viktig at vi som nasjon går sammen om å bygge grønn industri, ved at vi bidrar med statlig risikoavlastning for flere enn bare el-bilistene. Vi må lage arbeidsplasser og verdikjeder der vi kan eksportere gode, grønne løsninger. Der trenger vi gode tips til å løse dette på en smartere måte, sa han til slutt.