- Naturen mangler rettsvern

 
- Naturen mangler rettsvernBildet: Engasjement for både infrastruktur og natur under Mobilitetskonferansen. Fra venstre direktør i Nye Veier, Anette Aanesland, tidligere samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen og forsker Astrid Brekke Skrindo i Norsk institutt for naturforskning. Foto: Odd Borgestrand
MOBILITET 2022: Det er sjelden å høre en tidligere samferdselsminister og nåværende nestleder i Fremskrittspartiet framsnakke naturvern, men det skjedde under Mobilitet 2022.

Av Odd Borgestrand 

Ketil Solvik-Olsen var tydelig på at det må være en målsetting å ta vare på naturen best mulig når infrastruktur skal bygges i Norge. Dermed ble det en svært så konstruktiv samtale om natur versus infrastruktur mellom forsker Astrid Brekke Skrindo i Norsk institutt for naturforskning (NINA), administrerende direktør i Nye Veier, Anette Aanesland, og nevnte Ketil Solvik-Olsen, som nå er daglig leder i Seabrokers Fundamentering i tillegg til nestledervervet i Fremskrittspartiet. 

Mange utfordringer

De tre paneldeltakerne var enig i at det i nesten alle veiprosjekter oppstår en utfordring med samfunnshensyn, som for eksempel landbruk, næringsutvikling og støy. Ettersom bygging av de statlige veiene oftest avgjøres på kommunalt nivå, er det forståelig at politikerne velger den traseen som gjør lokalsamfunnet mest fornøyd. 
- Svært ofte er det naturmangfoldet som prioriteres ned, mente Skrindo, som har mange år bak seg også i Veidirektoratet. 
- Det finnes ingen offisielle statistikker over prosjekter der naturen er taperen, men naturen har uansett ikke har noe rettsvern, understrekte hun.

Mye å spare

Under åpningssekvensen av årets Mobilitetskonferanse kunne nestleder i Naturvernforbundet, Pernille Hansen, legge fram tall som viste at samfunnet kunne spare milliarder av kroner og samtidig ta bedre vare på naturen ved bare å redusere fartsgrensen til 90 i stedet for 110 km på motorveiene. - 110-grensa krever dobbelt så store inngrep som en vei med 90 kilometersgrense, hevdet hun og mente store vei- og baneprosjekter er en trussel mot naturmangfoldet.
Naturvernforbundet, NAF og Bondelaget har sendt et brev til samferdselsministeren der de ber om at bruken av 2/3-feltsvei med midtrekkverk og fartsgrense 90 km/t økes, på bekostning av bygging av 4-feltsveier for 110 km/t – i tråd med faglig dokumentasjon fra blant annet Statens vegvesen. I tillegg foreslår organisasjonene at det blir mulig å bygge 4-feltsveier for 90 km/t, ikke bare for 110 km/t, slik regelverket krever i dag.

Illustrasjonsbilde: Dette bildet fra E-18 utbyggingen utenfor Mandal ble trukket fram under konferansen, som et eksempel på at naturen mangler rettsvern når infrastruktur skal bygges. Foto: Naturvernforbundet.

- Kom tidlig på banen

Det er politiske flertall bak behov for økt utbygging av infrastruktur, samtidig som naturverdiene ikke har egne verdier i samfunnsøkonomiske analyser. NINA-forskeren Astrid Brekke Skrindo mente naturens potensiale kommer for dårlig fram i veiledningene når nye, store infrastrukturprosjekter planlegges. 
- Derfor må naturmangfoldet få større plass i tidlig planfase, var et av hennes budskap.
Her fikk hun medhold av Ketil Solvik Olsen, som slo fast at det alltid blir inngripen i naturen når infrastrukturprosjekter skal bygges enten det er til lands eller vanns. 

LES OGSÅ: Gir 62 millioner til 12 pilotprosjekt

- Jeg mener likevel vi er flinke til å prioritere naturen, og det er en målsetting å ta vare på naturen best mulig. De organisasjonene som har en formening om hvilke hensyn som skal ivaretas må komme på banen så tidlig som mulig. Involvering er viktig også på dette feltet, men en del av prioriteringen er at vi har behov for velfungerende infrastruktur. Vi kan ikke fortsette på de gamle kjerreveiene, sa han med et visst smil om munnen. 
Administrerende direktør i Nye Veier, Anette Aanesland, mente at det er den veien som ikke bygges som gir den mest miljø- og klimavennlige løsningen.
- Når vi først skal bygge infrastruktur må vi løse utfordringene på en best mulig måte. Det positive er at oppmerksomheten rundt dette har økt betydelig de siste årene. Det dummeste vi kan gjøre er å bygge på en slik måte at vi må bygge på nytt etter kort tid.  Nye Veier ble etablert for å fornye veibyggingen og utfordre gjeldende standarder, sa hun.  

Viktig i tidligfase

- Det er tidligfasen i prosjektperioden som er helt avgjørende, mente NINA-forskeren. 
- Dagens lovverk er i utgangspunktet god nok for utredningsarbeidet. Noe av utfordringen er at vi utreder for mye. Forskningen har gitt oss mye kunnskap som fortsatt er uforløst. Nesten ingen av faunapassasjene er undersøkt på en slik måte at vi kan høste lærdom til neste prosjekt. Norge er dårlig på dette. Hvilke andre deler av samfunnet bruker vi millioner av kroner på uten å vite noe om konsekvensene for naturmangfoldet., spurte hun retorisk.
- Vi er gode på å kartlegge det vi skal ta vare på av «indrefileten», men i vår «hverdagsnatur» er det også et stort potensial. Vi kan gjøre veier mer robuste for klimautfordringene, og vi kan bygge på lag med naturen, sa en engasjert Astrid Brekke Skrindo i NINA. 

Embetsverkets ansvar

Anette Aanesland mente også at dagens lovverk er godt nok i forhold til utredningsarbeidet i nye prosjekter. 
- Problemet er ofte at vi utreder for mye som ikke er beslutningsrelevant for lokale politikere, sa hun.
Ketil Solvik-Olsens hjertesukk var mangel på langsiktig planarbeid i embetsverket. Han tok selvkritikk på at politikere ikke alltid er gode nok i bestillerfasen. 
- Som samferdselsminister fikk jeg noen aha-opplevelser fordi jeg kun fikk svar på fordeler og ulemper med ulike alternativer fram mot 2030. Så viste det seg at embetsverket satt med informasjon om noe som var planlagt iverksatt i 2032 og som fikk innvirkning på bestillingen fram mot 2030. Men den informasjonen nådde aldri fram til meg fordi det ikke lå inne i bestillingen. Det er lov for embetsverket å tenke langsiktig også, understreket Solvik-Olsen, som mente de har et ansvar for å unngå at politikere fatter vedtak på sviktende grunnlag.  

På lag med naturen

- Med økt fokus på klima og miljø er det flere som er blitt mer på lag med naturen. Naturmangfoldet må få en enda tydeligere rolle innen samferdsel i Norge, mente Astrid Brekke Skrindo.
- Næringslivet har en framoverlent holdning og konkret etterspørsel på grunn av EU-taksonomien som nå kommer. EU er i dag betydelig bedre enn Norge når det gjelder vern av naturen. Nå ringer næringslivet til oss for å komme i gang med prosjekter som tar vare på naturmangfoldet. Jeg ser rett og slett en oppvåkning det private næringslivet. Det er en bølge hele samferdselssektoren skal ta på alvor. Det er ikke nok med miljøforvaltningen sin «frimerkesatsing» i naturen. Vi må tenke miljø og klima sammen, sa Skrindo. 
Konklusjonen ble dermed at planleggere av infrastruktur må å ta naturens reelle verdi inn i beregningene av kostnader og formidle dette til beslutningstakere av ny infrastruktur.

 

 
 
 
 

Stilling ledig

Vise alle ledige stillinger

Byggekostnadskalkulator

Byggekalkulatoren gir deg et enkelt prisanslag for byggeprosjekter basert på areal og geografisk område.

Avansert byggekostnadskalkulator
Klikk her for å logge inn

Produktnyheter

Vis alle

  

Bransjekommentar

Vis alle

  

Nyttekjøretøy

Vis alle

  

Siste papirutgave