Aktuelt

Ny metodikk for flom- og skredsikring

Bildet: Skredsikring i Kjøllefjord, Lebesby kommune. Foto: Odd-Arne Mikkelsen / NVE

NVE har utviklet en ny metodikk for å vurdere det samlede behovet for sikring av bygg som er utsatt for skred og flom. I dag ble rapporten presentert.

Av Bjørn Laberg

– Vi har nå et langt bedre utgangspunkt for å vurdere det samlede behovet i Norge for kartlegging og sikring av bebyggelse mot flom og skred. Metodikken gir ikke grunnlag for å vurdere enkeltprosjekter, men er likevel viktig for å få en samlet oversikt. Vi har tidligere ikke hatt en slik samlet framstilling, ­sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund.

Lanserer rapport

Arbeidet med å kartlegge det samlede behovet ble igangsatt i 2019 og organisert som et NVE-prosjekt i begynnelsen av 2020, kalt «Flom og skred – sikringsbehov for eksiste­rende bebyggelse (FOSS)».
I dag publiseres rapporten fra prosjektet. Det er utviklet metodikk for å kunne analysere samfunnets behov for sikring av eksisterende bebyggelse mot flom og skred. Metodikken som brukes i denne rapporten er helt ny og vil videreutvikles i årene fremover. Det er ikke gitt at det er samfunnsmessig rasjonelt å gjennomføre alle disse sikringstiltakene. Det må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Basert på metodikken, er det også gjort en analyse av sikringsbehovet i Norge i et tidsperspektiv fram til 2100. Metodikken er på overordnet nivå, og er ikke utviklet til å vurdere enkeltobjekter.

– Metodikken skal brukes og videreutvikles i årene fremover. NVE mottar gjerne innspill om metodikken fra eksterne fagmiljøer, sier Lund.
NGI og PwC har hatt i oppdrag å utvikle metoden og gjennomføre kostnadsanalysen, i tett samarbeid med NVE.

Samlet sikringsbehov

Analysen viser at det vil koste rundt 85 milliarder kroner om alle bygg som er utsatt for skred i bratt terreng, flom, erosjon og kvikkleireskred skal sikres til samme nivå som kravene til nye bygg (TEK17). Det er betydelig usikkerhet rundt tallene, laveste estimat på totalsum er 50 milliarder, mens høyeste estimat er 120 milliarder kroner.
–  Det er ikke gitt at det er samfunnsmessig rasjonelt å gjennomføre alle disse sikringstiltakene. Hvor store ressurser som skal brukes på kartlegging og sikring mot flom og skred i årene framover vil avhenge av flere forhold, som samfunnets holdning til risiko, økonomisk utvikling og politiske prioriteringer, sier Lund.

Langsiktig arbeid

De siste årene har det blitt gjennomført sikringstiltak for 200-350 mill. kroner hvert år. Flom- og skredsikring er et langsiktig arbeid, og NVE må prioritere sin bistand slik at samfunnet får mest mulig igjen i form av redusert risiko. NVEs prioritering skjer på grunnlag av en vurdering av kostnad og nytte, og det blir lagt vekt på sikkerhet for liv og helse. Behovet vi har for å forebygge flom- og skredfare i Norge vil være større enn det er rom for i hvert enkelt statsbudsjett, og akkurat som på mange andre viktige samfunnsområder må det gjøres prioriteringer.

Styrker NVEs bemanning

I løpet av 2021 har regjeringen prioritert sikringstiltak og kartlegging av flom- og skredfare. For å øke kapasiteten på planlegging og gjennomføring av forebyggingstiltak, foreslår regjeringen i revidert nasjonalbudsjett (RNB) å styrke NVEs bemanning med 4 millioner kroner til flere stillinger i NVE. Dette vil blant annet bidra til mer faglig veiledning til kommunene. I tillegg foreslås det en bestillingsfullmakt på 25 millioner kroner over Svalbardbudsjettet knyttet til gjennomføring av et sikringstiltak i Longyearbyen. I forbindelse med skredet i Gjerdrum ble det bevilget 165 millioner kroner til sikring av områdene rundt skredet, økt kartlegging av kvikkleireområder og øvrige krisetiltak i 2021.

Eksisterende bebyggelse

Analysen presentert i denne rapporten gjelder kostnader for sikring av eksisterende bebyggelse i Norge. Sikring av ny bebyggelse samt eksisterende fritidsbebyggelse, veger, jernbane og annen offentlig infrastruktur er ikke med i analysen. Kostnader til fore­byggende tiltak mot skader fra overvann er kun tatt med der slike tiltak er en nødvendig del av et sikringstiltak mot flom eller skred. Fjellskred er ikke tatt med i analysene. Det samme gjelder faretyper som stormflo, flodbølger fra skred i vann og sterk vind.