– På høy tid med et forbud mot SF6-gass

 
– På høy tid med et forbud mot SF6-gassBildet: I 2002 kom det SF6-gassfrie produktet Xiria på markedet, som i dag blant annet brukes på fabrikker, næringsbygg og i transportsektoren.
– Vi ser at et forbud mot skadelig SF6-gass ved lav- og mellomspenning er fullt mulig med dagens teknologi, sier Jon Helsingeng.

SF6 er en industrigass som brukes for å kvele og slukke lysbuer som kan oppstå i elektriske anlegg. Dersom disse lysbuene ikke slukkes raskt, kan det oppstå brann. SF6-gass er derimot svært skadelig dersom den slippes ut i atmosfæren. Ifølge SINTEF har konsentrasjonen av klimagassen aldri vært høyere.

Forsterker drivhuseffekten

– Gassen forsterker drivhuseffekten, og er nesten 23 000 mer skadelig for miljøet enn CO2. SF6 brukes fortsatt over hele Norge, og installasjonene lekker hele tiden litt gass ut i atmosfæren, forklarer Jon Helsingeng, som er administrerende direktør i energistyringsselskapet Eaton, i en pressemelding.

En fersk rapport skrevet på oppdrag fra NVE konstaterer at interessen for alternativer til SF₆ øker blant anleggseiere. Det synes Helsingeng er gode nyheter.

– I år er det 60 år siden den originale SF6-frie løsningen fra Eaton kom på markedet. Samme år kan vi feire at vi solgt én million SF6-frie brytere på verdensbasis. Det indikerer at vakuumteknologi i større og større grad velges fremfor SF6-isolerte brytere. Det er på høy tid å velge vekk miljøverstingen SF6 når det finnes trygge og kostnadseffektive alternativer som er bedre for miljøet, sier han.

Forbud fullt mulig

EU og andre organisasjoner vurderer et forbud mot SF6 ved lav og mellomspenning i fremtiden.

– Det er på høy tid med et forbud. Vår lange erfaring og vårt samarbeid med titusener av kunder på verdensbasis viser at EUs plan om et forbud mot SF6-gass ved lav- og mellomspenning i fremtiden er fullt mulig med dagens teknologi. Teknologien brukes allerede av våre kunder i mer enn 60 land, sier Helsingeng, og legger til:

– I Norge har nylig store aktører som for eksempel Glitre Energi Nett, Bane Nor, Møre Trafo og Hydro implementert SF6-fritt utstyr for mellomspenninger i sine prosjekter. Det er flott at store aktører viser hvor enkelt det er å velge miljøvennlige alternativer. Våre kunder har i flere tiår bevist at det ikke finnes noen god grunn til å ikke erstatte SF6 med trygg vakuumteknologi for lavspenning og mellomspenning.

- I Norge må alle eiere av koblingsanlegg innrapportere sine SF6-mengder og utslipp. Et SF6-fritt anlegg vil derfor, i tillegg til å være miljøvennlig, også kreve mindre tid administrative oppgaver. Eaton var den første aktøren som utviklet vakuumteknologi som erstatning til SF6. For 60 år siden ble det første bryteranlegget innen SF6-frie løsninger, Magnefix, lansert. I 2002 kom produktet Xiria på markedet, som i dag blant annet brukes på fabrikker, næringsbygg og i transportsektoren, sier Helsingeng avslutningsvis.

Fakta om SF6:

• SF6, også kalt svovelheksafluorid, er en av de sterkeste klimagassene vi kjenner til.

• SF6-gassen er nesten 23 000 ganger mer skadelig for miljøet enn CO2, og er farlig for mennesker hvis den lekker ut i atmosfæren.

• I Norge er det bare tillatt å bruke SF6-gass i anlegg for energidistribusjon. Gassen brukes som isolasjon- og brytermedium i gassisolerte bryteranlegg.

• Dersom gassen lekker i atmosfæren, tar det 3000 år å bryte ned halvparten av den.

 

Se video om hvordan utviklingen av SF6-frie bryteranlegg har foregått her

 

 

 
 
 
 

Stilling ledig

Vise alle ledige stillinger

Byggekostnadskalkulator

Byggekalkulatoren gir deg et enkelt prisanslag for byggeprosjekter basert på areal og geografisk område.

Avansert byggekostnadskalkulator
Klikk her for å logge inn

Produktnyheter

Vis alle

  

Bransjekommentar

Vis alle

  

Nyttekjøretøy

Vis alle

  

Siste papirutgave

 
 
Retningslinjer for datahåndtering, personvern og informasjonskapsler

Ved å surfe videre på vår hjemmeside og bruke våre tjenester godkjenner du at vi samler inn data om dine besøk. I vår personvernerklæring forklarer vi hvilke data vi samler inn, hvorfor vi samler dem inn og hva vi bruker dem til. Les mer...

OK, jeg forstår