ELIADEN 2022: – Med smart energistyring kan husstander årlig redusere strømregninga med mellom 25 og 30 prosent, sier administrerende direktør og gründer Erik Stokkeland i Futurehome.
Av Trond Schieldrop
I sitt innlegg under seminardelen av årets Eliaden-messe belyste Stokkeland hvilken rolle smarte hjem vil spille i det nye strømnettet, samt hvordan elektrikerne kan utnytte mulighetene med smart energistyring.
– For mange husstander har galopperende strømregninger kommet som et sjokk og flere har problemer med å betjene dem. I løpet av kort tid vil hele markedet for tradisjonelle elektroinstallasjoner dreies over til smart strømstyring installasjoner for å kunne håndtere den globale energikrisen. Vår intensjon er å bli markedsleder i Norge med avansert strømstyring i autonome hjem, sier Stokkeland.
Smarte og autonome hjem
– På sikt er det ikke utenkelig at huset kan automatisere seg selv, optimalisere strømforbruket, detektere skade i el-anlegget, vannbereder og forhindre branntilløp. Smarte og autonome hjem består av en datamaskin og en smarthub der all programvare kommuniserer med sensorer og styringssystemer i boligen. En forutsetning for at Futurehome skal lykkes med sine forsett er å etablere et tett samarbeid med elektroinstallatører, sier han til Byggfakta.
– Vi leverer våre smarte energisystemer mens elektrikerne monterer dem. De fleste boliger har 230 volts styring av beredere og termostater. Kun autoriserte elektrikere kan installere våre systemer, sier Stokkeland, som har jobbet som elektriker i mange år før han etablerte Futurehome.
– Vi gir elektrikere grunnleggende opplæring i systemet slik at de kan bli en kompetansepartner for oss og kundene.
Reduser energiforbruket
– Hvordan skal smarte hjem balansere energinettet og aktivt bidra i energiskiftet i samfunnet?
– For det første må energiforbruket i hjemmet reduseres. De fleste lar varmen stå på fullt på bad og gulv og glemmer å skru av panelovnene. Med smartstyring kan du redusere det årlige varmeforbruket med i snitt 20 prosent når du er på jobb, ferie eller på hytta. For det andre har det kommet fornybare energiløsninger som solceller og vindkraft som vil øke energiproduksjon og påvirke strømprisene. Sommeren for to år siden var strømmen kjempebillig og nede på 4 øre pr. KWh. Andre deler av året har KWh vært opp mot 7 kroner. Fremover vil vi få volatile strømpriser på grunn av fornybar strømproduksjon som er avhengig av værforhold, sier Stokkeland.
Styringsenhet på berederen
– Derfor blir det viktig å styre energiforbruket i hjemmet når strømmen er dyrest. Elbilladere og varmtvannsberedere er strømlaster som kan enkelst flyttes til andre tidspunkter uten at det går på bekostning av brukerens komfort. De fleste dusjer om morgenen eller når de kommer hjem fra trening. Når alle gjør dette samtidig slår varmtvannsberederen seg på når strømprisen er dyrest. Kobler du på en styringsenhet på berederen kan du få den til å slå seg på srømprisen er lavest, understreker han.
Nye nettariffer
For det tredje er det viktig å utbalansere energiforbruket hjemme.
– Fra 1. juli trer nye nettariffer i kraft der man abonnerer på fastleddet. På mange måter likner det på et telefonabonnement der prisene varierer fra hvor høy telefonbruken er. Med den nye nettariffen får vi et fastledd som tar utgangspunkt i hvor høyt forbruket har vært i løpet av en måned. Klarer du å utjevne forbruket blir besparelsene store. I løpet av et døgn har gjennomsnittshusholdninger et forbruk på 5-7 KWh, mens andre har et forbruk på 19KWh som innbefatter elbillading, matlaging og bruk av varmtvannsberederen. Klarer vi å redusere forbruket til under 10 KWh, vil husholdninger oppnå store besparelser. En slik utjevning kan også føre til at nettselskaper ikke må investere i nye trafoer og kraftnett, sier Stokkeland.
Årlige besparelser på 5000 kroner
– Hvor mye kan en husholdning spare på å iverksette disse virkemidlene?
– En gjennomsnittshusholdning bruker 18 000 KWh i året. Noen leiligheter bruker mindre mens store eneboliger mer. En gjennomsnittsbolig kan spare opp mot 5000 kroner i året med smart energistyring. Litt over halvparten går besparelser i effektleddet, og ca. 25 prosent med å flytte strømforbruket til tider av døgnet hvor det er lavest. Med varmestyring kan du også redusere totalforbruket ved bruk av dag- og nattsenking, sier Stokkeland.
– Er strømregningen på 20 000 kroner kan du sparer 5000 som tilsvarer 25 prosent av forbruket. Med skyhøye strømpriser kan besparelsene bli på mellom 25 og 30 prosent. Flere velger nå å montere solceller på tak.
Tilbakebetalingstiden med strømstyring er betydelig lavere enn solceller og batterier. En lokasjon for solceller med gode solforhold på tak og et banklån er tilbakebetalt i løpet av 10-14 år. Strømstyringssystemene vi leverer for varmtvannsbereder og varmestyring kan være tilbakebetalt innen 18 måneder, mener han.
Marked i sterk vekst
– Hvor stort er dette markedet for elektrobransjen?
– Vi tror at markedet vil eksplodere fordi økte strømpriser har fått forbrukere til å våkne. Det er først når effektavgiften trer i kraft at det vil ta av. Det er få leverandører som har vært klare med slike løsninger. Nå må elektrikerne våkne og å se markedspotensialet som vokser fremover.
Norske husholdninger bruker årlig opp mot 100 milliarder kroner på oppussing av sine hjem.
– Vi registrerer også stor vilje til å investere i styringssystemer. Med effektleddet vil behovet for strømstyring bli viktigere og her vil det bli et kjempemarked for elektrikere, sier Stokkeland til slutt.
