Styring av risiko i blågrønne tak

 
Styring av risiko i blågrønne takGrønt tak på IVAR sitt avfallssorteringsanlegg på Forus utenfor Sandnes. Foto: Bergknapp AS
BRANSJEKOMMENTAR: Strengere regler for overvannshåndtering vil gjøre blågrønne tak mer vanlige i Norge i fremtiden. Forskning ved SFI Klima 2050 utarbeider et rammeverk og verktøy for å styre risikoen for byggskader på blågrønne tak.

Av Erlend Andenæs

Blågrønne tak
Blågrønne tak er grønne tak – altså tak dekket med levende planter – som benyttes til å lagre regnvann. Ved store regnskyll vil de suge til seg vann for deretter å slippe det ut igjen over lang tid, noe som reduserer belastningen på overvannsnettet sammenlignet med en «hard» flate der vannet renner av med en gang. Konstruksjonen består av flere lag: Selve plantene, jorden de plantes i, og et lag for å lagre og drenere vann. Dette nederste laget kan bestå av koppeplast, kasse-baserte systemer, lettklinker, eller vannet kan lagres direkte på takmembranen. Blågrønne tak monteres vanligvis på store, flate tak. Blågrønne tak eksisterer i samspill mellom mange forskjellige fag – viktigst av disse er hydrologi, bygningsfysikk og botanikk. I tillegg kan tyngre blågrønne tak medføre noen konstruksjonstekniske utfordringer. Dersom taket skal brukes som uterom vil også landskapsarkitektur og brannsikkerhet spille en rolle. Dette skjer i tillegg til alle fagene som er involvert ellers på taket: taktekking, VVS, blikkenslageri, installasjon av tekniske installasjoner og mer til.

Samspill
Godt samspill mellom fagene og de forskjellige kravene de stiller er viktig for å få til et vellykket prosjekt. Byggskader, feil og defekter oppstår fort dersom fag kolliderer og aktivitetene til ett fag ødelegger for andre. Derfor er det viktig at alle fag har noenlunde kjennskap til hverandres grunnleggende behov så de kan ta høyde for disse. Heldigvis har de forskjellige fagene god kontroll på sine egne behov og hvilke løsninger som egner seg for å imøtekomme dem. Eksisterende standarder og veiledende dokumenter gjør rede for behov og løsninger innen hvert fag. Fagfolk har også kunnskap om sitt fagfelt og kan bidra godt i tverrfaglige diskusjoner. Derimot er ikke alltid fagfolk fra alle relevante fagfelt alltid til stede i alle prosjekter, og det er behov for å støtte seg på dokumentasjon og veiledere for å ta gode beslutninger. Dette kan medføre noen utfordringer: ikke nødvendigvis det å forstå veilederne, snarere heller å vite hvilken informasjon som skal oppsøkes og brukes. Det å samle informasjonen på ett sted og organisere den for å illustrere de viktigste poengene kan være et viktig verktøy for å hindre takskader i fremtiden.

Takkonstruksjoner med grønne tak inneholder mange komplekse elementer som kan gi risiko for lekkasjer. Særlig i overganger - både mellom konstruksjonsdeler og mellom fag - er det risiko for at noe går galt. Illustrasjon: SINTEF Community.

Nytt rammeverk
I SFI Klima 2050 ved NTNU og SINTEF utarbeides for tiden et rammeverk for å styre tverrfaglig teknisk risiko i blågrønne tak, med mål om å spenne over et bredest mulig spekter av fag. Meningen med rammeverket er å synliggjøre hva man må tenke på når det bygges et blågrønt tak. Det vil fungere i samspill med eksisterende veiledere heller enn å erstatte dem. Rammeverket er utformet som en «sjekkliste» i form av en matrise der fasene i byggeprosjektet møter de forskjellige fagdisiplinene. Sjekkpunktene skal liste opp viktige avgjørelser og avklaringer som må tas underveis i prosjektet med blågrønne tak, fra konseptfase til bruk. Organisering av prosjektet, med tydelig plassering av ansvar og oppklarte grensesnitt, er vel så viktig som tekniske spørsmål. De neste avsnittene oppsummerer noen viktige punkter i de ulike fasene.

Konseptfase
Et spørsmål det er viktig å stille seg tidlig er hva det strategiske formålet til det blågrønne taket skal være. Skal det bygges for å fordrøye en gitt mengde overvann, søker man å bruke taket som et estetisk element eller lage uterom, eller bygger man det for å oppnå BREEAM-poeng? Dette spørsmålet vil legge premisser for utformingen av taket, og bør være avklart tidlig. Å slå fast bruken av taket vil også være nyttig for å vurdere hvilke laster som vil oppstå. Allerede på det tidlige stadiet bør det også tenkes på vedlikehold. En bør også stille det kritiske spørsmålet: er et blågrønt tak den beste løsningen for våre behov, eller bør vi bygge noe annet?

Forprosjekt
Denne fasen legger premissene for prosjekteringen og resten av byggefasen, så det er mange avklaringer som må gjøres. Det å avklare ansvar og grensesnitt mellom aktører i prosjektet bør gjøres tidlig, for å sikre god kommunikasjon og samarbeid. Det kan være lurt å oppnevne en takansvarlig for prosjektet, som helst kan være med både i prosjektering og bygging. I forprosjektet bør også alle installasjoner som gjennomtrenger taktekningen, og andre «spesialdetaljer» på taket, identifiseres. Det er i slike særegne detaljer at den største risikoen for feil ligger. Dette gjelder spesielt sluk og renner, som kan være utfordrende særlig hvis lokale bestemmelser krever at taket skal ha utvendig taknedløp. Adkomst til taket bestemmes ofte i forprosjektet, noe som påvirker mulighetene for vedlikehold i driftsfasen. Dersom taket kun er tilgjengelig ved å leie lift vil det neppe få tilsyn en gang i halvåret slik anbefalingene sier.

Prosjektering
Her må takets forventede vekt være avklart og tydelig kommunisert til riktig prosjekterende. Forfatterne kjenner til et prosjekt der en takhage strandet tidlig i prosjekteringsfasen, da byggets søyleplan var fastslått før RIB fikk vite de ekstra lastene forbundet med takhagen. Søylene var nemlig plassert så avstanden mellom dem akkurat passet minste lovlige bredde for parkeringsplasser i kjelleren. Å forsterke søylene ville gjøre dem tykkere, dermed ville parkeringsplassene bli smalere enn minstekravet og derfor ikke salgbare. Taket endte opp med et tynt sedumdekke over 40 cm lett skumglass i stedet. Andre momenter som bør avklares i prosjekteringsfasen er valg av vegetasjon på taket, annet materialvalg, utarbeiding av fall- og slukplan (inkludert overløp), og igjen å prosjektere for vedlikehold. Byggforskserien kan være til stor nytte for å avklare momenter her, men den dekker ikke alle tenkelige tilfeller (f.eks. utforming av utvendig drenering fra kompakte tak). Prosjekterende bør antagelig gå en ekstra runde på løsninger som ikke dekkes av Byggforskserien eller andre veiledere, for å fange opp eventuelle bommerter.

Bygging
For å hindre lekkasjer er det avgjørende at taktekningen utføres riktig og beskyttes mot skader. Inspeksjoner og tetthetsprøver er viktige her, for taktekningen vil ikke være tilgjengelig etter at de blågrønne lagene er montert. De blågrønne lagene vil også gi taktekningen beskyttelse, så en riktig utført og skadefri taktekning ved overtakelse vil vare svært lenge. Derimot kan defekter i taktekningen gi fuktskader som tar årevis å oppdage, og som kan være svært kostbare å reparere. Kontroll på taktekningen og alle dens detaljer før den «begraves» under det grønne taket er alfa og omega. Punkteringsrisikoen bør gjøres tydelig for alt personell som beveger seg på taket i byggeprosessen. Erfaring tilsier at mange av personene på taket i byggeprosessen ikke nødvendigvis alltid har taktekning i bakhodet. En gjenglemt skrue eller en småstein som tråkkes under en vernesko vil kunne lage et hull som blir veldig lite, unnselig og dyrt. Forskjellige tiltak som opprettelse av gangbaner eller bruk av skotrekk kan vurderes her. Tetthetsprøving av det ferdige taket er også et viktig tiltak som byggherren kan sette som betingelse i kontrakten.

Bruk
Det er lett å tenke at taket «bare ligger der» og at det klarer seg selv, men grønne tak inkluderer mye liv som kan finne på diverse sprell når ingen ser på. Vind og fugler kan bringe frø fra uønskede arter til taket, noe som gjør det nødvendig med regelmessig luking. Opphopning av tørre blader og fuglereir kan utgjøre en brannfare. I etableringsfasen kan taket trenge gjødsling. Leverandører av grønne tak har ofte god oversikt over hva slags vedlikehold som kreves, så det kan være lurt å inngå vedlikeholdsavtale. Det bør også legges en plan for hvordan taket skal måkes dersom det kommer store snømengder. På blågrønne tak er det også viktig å ha kontroll på vannet. Dersom værmeldingen varsler styrtregn bør slukene inspiseres, for å sjekke at de er åpne og har kapasitet til å både lagre og drenere vann. Dersom sluket er tett og taket mettet før det begynner å regne blir det ingen fordrøyningseffekt. Da bør også nødoverløpet være på plass og fungere, ellers kan det bli fryktelig tungt. I fjor høst kollapset et tak på Sørum barneskole etter kraftig regnvær, fordi en fotball på avveie hadde tettet takets eneste sluk. En form for løvrist kunne trolig ha forhindret kollapsen, men hvordan kunne man vite om løvristen manglet? Erfaring tilsier at tak som ikke er synlige ofte ikke får det nødvendige vedlikeholdet – det er rett og slett ingen som ser om det oppstår et problem. Et tak som er ute av syne kan fort havne ute av sinn også. Det gjør det desto viktigere å ha en plan for regelmessig vedlikehold.

Konklusjon
Det ser ut til at alle ingrediensene for å bygge gode blågrønne tak allerede er kjent kunnskap der ute. Det gjelder bare å organisere all kunnskapen skikkelig, så den kan lett tas i bruk i de enkelte prosjektene. Verktøyet som utvikles i Klima 2050 i samarbeid med NTNU, SINTEF og andre partnere i konsortiet vil forhåpentligvis bidra til å sikre at blågrønne tak som bygges i Norge får høy kvalitet og blir i stand til å møte fremtidens klimautfordringer.  

 

 
 
 
 

Stilling ledig

Vise alle ledige stillinger

Byggekostnadskalkulator

Byggekalkulatoren gir deg et enkelt prisanslag for byggeprosjekter basert på areal og geografisk område.

Avansert byggekostnadskalkulator
Klikk her for å logge inn

Produktnyheter

Vis alle

  

Bransjekommentar

Vis alle

  

Siste papirutgave

 
 
Retningslinjer for datahåndtering, personvern og informasjonskapsler

Ved å surfe videre på vår hjemmeside og bruke våre tjenester godkjenner du at vi samler inn data om dine besøk. I vår personvernerklæring forklarer vi hvilke data vi samler inn, hvorfor vi samler dem inn og hva vi bruker dem til. Les mer...

OK, jeg forstår