Aktuelt

Taper mot hjemmekontor?

Bildet: Tiltakslista er lang. Innsparingene i forbruk er store, men strømregninga øker dramatisk, konstaterer Kolbjørn Stuvebakken og Hakon Lærum i Kontorhuset Drift AS.

– Vi kan få varige korona-tilstander med hjemmekontor om støtteordning ikke kommer på plass, sier Hakon Lærum i Kontorhuset.

Siden 2015 har Hakon Lærum etablert flere kontorhus. I Asker, Lier og Drammen jobber flere hundre mennesker daglig. Over 100 bedrifter som leier har så langt vært skjermet for strømkrisa. 

– For oss er strømkrisa dramatisk. Så langt har vi tatt hele regningen. Det kan ikke fortsette i det uendelige. Samtidig konkurrerer vi mot hjemmekontorene. Der tar staten mye av strømregningen, sier Lærum.

Private husholdninger får dekket mye av strømkrisa gjennom den såkalte støtteordningen. 80 prosent av prisen over 70 øre KWH dekkes av ordningen. Nå skal refusjonen økes til 90 prosent. 

– Vi får ikke noe dekket. Ekstraregningen er på flere hundre tusen kroner og marginene i et driftskonsept som Kontorhuset er fra tidligere små. Vi kan ikke fortsette sånn i det uendelige, sier Lærum.

Utfordrende

Bedrifts-Norge er ulikt rammet av krisa. Store produksjonsbedrifter som Elkem har lange fastprisavtaler. De har så langt vært skjermet. Andre får hele regningen. Det gjelder butikker, mange produksjonsbedrifter og hele kontormarkedet, for å nevne noen.

– Jeg ser at mange politikere er bekymret for slakterier, bakere og produksjonsbedrifter, men vi trenger en bred ordning. Kontormarkedet og alle som jobber i kontormiljøer kan få varig hjemmekontor om bedriftene ikke omfattes av støtteordninger som vi ser for boliger, sier Lærum.

Mange bedrifter kan allerede i dag kutte store utgifter. Andre kan kutte utgiftene den dagen leieavtalene utløper. Tiltaket er å sende ansatte tilbake til hjemmekontoret og selv redusere kontorarealene.

– På den måten kan mer av strømregningen skyves over til staten, sier Lærum.

Bekymret

På Stortinget er mange bekymret. Strømstøtte til næringslivet er komplisert. Få politikere vil støtte såkalt mining på datasentre som smører kryptoøkonomien. Færre er betenkt over å støtte slakterier og bakere.

– Faller kontormarkedet utenfor, kan mange bli sendt tilbake til hjemmekontorene, sier Lærum.

Han og andre i kontorbransjen har tøffe år bak seg.

– Først kom koronaviruset. Det tømte store deler av kontorhusene. Så kom strømkrisa. Den er kostbar og gir en ny knekk, sier Lærum.

Han er bekymret. Den bekymringen handler om mer enn Kontorhuset.

– Vi ser at bedriftene hos oss blomstrer etter pandemien. De er igjen i vekst, har fremgang og utvider. Så kommer strømprisen som en mørk sky. Resultatet kan være at verdifull kompetanseoverføring, gode arbeidsmiljøer og nyskapninger som kommer fordi folk snakker med kolleger i og utenfor egen bedrift, kan få en ny knekk om hjemmekontorer igjen blir det mest vanlige, sier Lærum.

Tiltakspakke

Kontorhuset har energieffektive bygg. Det aller meste er nytt. De er miljøsertifiserte. Likevel har Hakon Lærum og Kolbjørn Stuvebakken som sammen drifter flere kontorhus, funnet mange områder for energieffektivisering. Tiltakene har vært mange og omfattende.

– Vi har klart å kute mye forbruk. I dag bruker vi 25 prosent mindre energi enn for ett år siden i et av våre bygg. Likevel er strømmen over dobbelt så dyr i år som i fjor, sier Stuvebakken. 

– Nå er det opp til politikerne. Ønsker de at folk skal ha arbeidsplassene sine utenfor eget hjem, må de komme opp med støtteordninger. Vi er i en helt ekstraordinær situasjon. Den dramatiske prisstigningen er uforutsigbar. Den har også rammet kontorbedriftene. Staten bør derfor se på tiltak for å kompensere med en bred ordning. Det kan handle om å hindre at sunne bedrifter etter to år med pandemi knekker nakken på strømkrisa.