Vil ha energieffektivisering for folk flest

 
Vil ha energieffektivisering for folk flestBildet: Fire medlemmer av Stortingets energi- og miljøkomitè fikk muligheten til å svare for politikernes sendrektighet og samtidig legge fram sine visjoner for energieffektivisering. Fra venstre Sofie Marhaug fra Rødt , Arbeiderpartiets Marianne Næss Sivertsen, Siv Moslett fra Senterpartiet og Lars Haltbrekken, SV. Debattleder Anne Karin Sæther fra Footprint helt til høyre. (skjermdump)
- Alle er enig om at energieffektivisering er det mest klimavennlige tiltak for å nå målet om 55 prosent kutt i klimagassutslipp innen 2030. Derfor er det et stort mysterium at ikke politikerne satser mer på energitiltak rettet mot folk flest.

Av Odd Borgestrand

Dette var den klare meldingen fra redaktør i bladet Energi og klima, Anders Bjartnes da Naturvernforbundet, Zero, Nelfo, Norsk Varmepumpeforening og Elektroforeningen inviterte til frokostmøte, der temaet nettopp var energieffektivisering og der kravet var at tiden nå var overmoden for gå fra ord til handling. 

Overingeniør i NVE, Jarand Hole mente energieffektiviseringstiltak kan redusere kraftforbruket i bygg med 8 TWh og dempe den norske kraftprisen med 4-5 øre/kWh i 2040.  Mot 2030 forventer NVE at kraftforbruket øker mer enn kraftproduksjonen, og at kraftoverskuddet reduseres til 7 TWh. Dess mindre avstand det er mellom strømproduksjonen og strømforbruket, dess høyere blir strømprisene. 
- Hvis vi utnytter eksisterende kraft bedre, vil det være et viktig bidrag til å sikre kraftbalansen. De neste ti årene kan energisparetiltak i bygg, varmepumper og solceller frigjøre nær 20 TWh, om lag det dobbelte av Oslos årlige kraftforbruk, mente han. 

Høy pris, liten nedgang i forbruk

I en tid med skyhøye strømpriser kunne førsteamanuensis ved NMBU Olvar Bergland, dokumentere at pris og forbruk på elektrisk kraft henger sammen.  Husholdningenes forbruk er redusert de siste årene. Han tok for seg husholdningenes priselastitet for elektrisk kraft og viste hva èn prosent endring i prisen slår inn på forbruket. Undersøkelser fra Sverige viser at 10 prosent prisøkning medfører en reduksjon i forbruket på 0,7 prosent. SSB har også foretatt sammenligninger fra slutten av 1990 tallet og fram til 2020. Prisen, inkludert alle avgifter, er øket fra 70 øre til 1.25 pr kWh, målt ut fra dagens kroneverdi. Tallene viser at forbruket i norske husstander endrer seg svært lite i husholdningene selv om prisen øker. Bergland mente derfor at en reduksjon av elavgiften på 4,5 øre vil ha svært liten effekt på forbruket.

Fra ord til handling nå

- Det rådert stor enighet blant initativtakerne til temamøtet om å gå fra ord til handling innen energieffektivisering.  Energieffektivisering medfører ikke nye naturinngrep, men skaper aktivt klimaengasjement fra norske boligeiere, ble det hevdet.
For å nå målet om 55 prosent kutt i klimagassutslipp innen 2030, og for å omstille Norge til et lavutslippssamfunn innen 2050 er det avgjørende med en kraftig styrket satsing på energieffektivisering. Det er behov for store mengder fornybar kraft når over 100 TWh fossil energibruk innenfor transport og industri skal erstattes. Det skal i tillegg legges til rette for å etablere ny, klimavennlig industri i Norge. Det ble fra både miljøorganissjoner og  energiforeninger påpekt at det derfor er rart at støtteordninger avvikles eller svekkes, og at stortingsvedtak om 10 TWh energisparing i bygg, som kom i 2010, ikke følges opp med en egen handlingsplan. Det ble også trukket fram at energieffektivisering knapt er nevnt i den nye regjeringens Hurdalplattform. 

En farse?

Guro Hauge i Zero, Jan Olav Andersen i EL og IT Forbundet, Tore Strandskog i Nelfo og Rolf Iver Hagemoen, Norsk Varmepumpeforening framsto med et felles budskap, nemlig at politikerne nå må sette handling bak sine ord. Guro Hauge i Zero mente politikernes håndtering av energieffektiviseringstiltakene så langt nærmest har framstått som en farse. 
- Ingenting har skjedd, med unntak av at effektiviseringstilskudd til næringsbygg er kuttet. Alle vet at denne type effektivisering er lønnsomt, men det går ikke av seg selv. Vi må få med «folk flest» og komme med gulrøtter som mange ser verdien av. Nå er det en utfordring i seg selv at bare 14 prosent av norske husstander er kjent med hvilke tilbud Enova gir, sa Hauge.
Hun var godt fornøyd med at mange bedrifter har satt i gang energiledelse, det vil si kompetanseheving for drifting av næringsbygg. 
- Det er viktig at vi setter i gang en revisjon for energieffektivisering. Entra og Statsbygg har dette virkelig på stell, mens Universitet i Oslo først nå er kommet etter og har fått fantastiske resultater, sa hun.

Planene ligger i skuffen

Tore Strandskog i Nelfo var medlem i Arnstad-utvalget som i 2010 utredet mål og virkemidler for energieffektivisering i bygg. Han mener utvalgets rapport med små justeringer er like aktuell i dag, og at konklusjonene kan settes ut i live i dag. Oppskriften er klar, slo han fast, og mente potensialet for effektivisering er svært stort. Det er bare å ta rapporten ut fra skuffene. Han mener det må være en vekker for politikerne at det viktigste strategiske verktøyet, nemlig Enova, ikke har vært i stand til å få fram et godt budskap. 

Rolf Iver Hagemoen i Norsk Varmepumpeforening mente at folk flest ikke noe forhold til de månedlige strømregningene, med unntak av de som har stram økonomi og som virkelig ser utslagene denne høsten og vinteren.
- Vi har blitt fortalt at vi har mer enn nok  vannkraft og nok medstrøm, og det har påvirket vår holdning.  Energieffektivisering er ikke sett på som et klimatiltak i Norge, selv om dette er løftet sterkt fram i EU. EU er opptatt av energifattigdom fordi energikostnadene er en stor del av husholdningenes  samlede bokostnader, slo han fast. 
Konklusjonen på denne panelsamtalen var at regjeringen må sette seg konkrete mål, slik at de har noe å styre etter, og at det må opprettes et alternativ til Enova.

Rødt kan samle flertall

Fire medlemmer av Stortingets energi- og miljøkomitè fikk muligheten til å svare for politikernes sendrektighet og samtidig legge fram sine visjoner for energieffektivisering. Den nyvalgte stortingsrepresentanten Sofie Marhaug fra Rødt  fikk overraskende god oppslutning fra representantene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV i  forslaget som hun denne uka fremmet for Stortinget.  Her ber hun på vegne av sitt parti om at Stortinget skal be regjeringen reforhandle styringsavtalen mellom staten og Enova SF. Energieffektivisering for næring så vel som husholdninger, med en sosialt rettferdig profil som sikrer at alle landets husholdninger kan ta bruk av støtteordningen, skal være førende for den nye avtalen. Stortinget ber regjeringen sikre at påslaget på nettariffen til Enova i sin helhet blir gjort tilgjengelig til energitiltak i husholdningene gjennom Enova.
Sofie Marhaug  mener de høye og ustabile strømprisene, som øker de økonomiske forskjellene mellom folk og bidrar til at stadig flere havner i en situasjon preget av energifattigdom, er grunn nok i seg selv til å revurdere innrettingen av Enova SF. I tillegg er det problematisk at fondet ikke bruker opp pengene husholdninger betaler inn gjennom nettariffen, all den tid denne summen er regulert gjennom dagens avtale.

Fra Enova til Husbanken?

Her fikk hun full støtte fra SVs Lars Haltbrekken, og langt på vei også fra Arbeiderpartiets Marianne Næss Sivertsen. 
Siv Moslett fra Senterpartiet mente det var viktig med et fortsatt sterkt Enova som kan håndtere kravene for energieffektivisering i tillegg til de støtteordningene og den veiledningen Enova bidrar med i dag. Moslett mente den Høyrestyrte regjeringen har ansvaret for manglende oppfølging av Arnstad-utvalgets rapport, og lovte en sterkere vilje på dette området.
Ingen politiker fra borgerlig side kunne forsvare denne påstanden under dagens webinar. SVs Lars Haltbrekken mente Husbanken bør ta over administrasjon av enøk-tiltak for husstander. Så kan Enova fortsette med det de er gode på,  blant annet i næringsbygg.
- Vi må motivere folk til handling. Det skal være lønnsomt og vi må få dette inn i folk sin hverdag, 
Det er viktig at vi finner gode virkemidler som fungerer for folk flest, sa Marianne Næss Sivertsen.  

Konklusjonen på den politiske debatten ble dermed at alle er for energieffektivisering. Det mangler ikke på kunnskap, men viljen og evnen må utfordres. 

 

 
 
 
 

Stilling ledig

Vise alle ledige stillinger

Byggekostnadskalkulator

Byggekalkulatoren gir deg et enkelt prisanslag for byggeprosjekter basert på areal og geografisk område.

Avansert byggekostnadskalkulator
Klikk her for å logge inn

Produktnyheter

Vis alle

  

Bransjekommentar

Vis alle

  

Nyttekjøretøy

Vis alle

  

Siste papirutgave