Vil ha slutt på moderne slaveri

 
Vil ha slutt på moderne slaveriBildet: - Svært få av de som har oppholdt seg i Norge i kort tid kjenner til sine rettigheter, og derfor blir de kynisk utnyttet, mener Ida Alexandra Ryen i Hope for Justice. Illustrasjonsfoto: Getty images
Det eksisterer et moderne slaveri i norsk arbeidsliv. Bygg og anlegg er spesielt utsatt. Trolig omfatter moderne slaveri 9000 personer i Norge, og mange av disse kan offisielt være arbeidsinnvandrere med minimal rettssikkerhet.

Av Odd Borgestrand

Organisasjonen Hope for Justice er en av aktørene som jobber aktivt for å gjøre slutt på moderne slaveri ved å forebygge utnyttelse, redde ofre, rehabilitere liv og reformere samfunn. Organisasjonen jobber i åtte land over hele kloden, og avdelingen i Norge startet i 2015 og har hovedkontor i Stavanger. 

Politierfaring

Ida Ryen har lang fartstid i politiet, og har de siste to årene jobbet på etterforskningsgruppen for menneskehandel i Øst politidistrikt.  Hun har i flere år vært spesielt opptatt av menneskehandel og i februar i år begynte hun som avdelingsleder for operativt arbeid i Hope for Justice Norge, med kontor i Oslo.
- Jeg vil gjerne være med å utgjøre en forskjell for utsatte grupper. På verdensbasis er det estimert at 40,3 millioner lever i slaveri, og selv om estimatet er 9000 i Norge, vet ingen hvor stort tallet egentlig er. Det er en skjult kriminalitet som finnes i alt fra sex-industrien til bygg og anlegg, restaurant- og rengjøringsbransjen, sier Ida Ryen.  

Landsomfattende undersøkelse

For første gang er det laget en landsomfattende undersøkelse av situasjonen for bosatte arbeidsinnvandrere i Norge. Det er de to største gruppene – polakker og litauere – som er omfattet av Fafos spørreundersøkelse. Til sammen er 165 000 innbyggere fra Polen og Litauen bosatt her i landet, og i undersøkelsen er 1000 av dem spurt om deres lønns- og arbeidsvilkår, boforhold, norskkunnskaper og framtidsplaner. Utnyttelse av arbeidsinnvandrere kan være vanskelig å avdekke, men Hope for Justice satser sterkt i oppsøkende arbeid for å komme i kontakt med både arbeidsgivere og arbeidstakere. 
- Dette for å bidra til ryddigere forhold. Mennesker trafikkeres inn i en rekke utnyttelsesområder i tillegg til prostitusjon. Det handler også om tvangsarbeid, tigging og kriminell virksomhet, sier Ida.

Profesjonelle bakmenn 

- Mye av dette kontrolleres av profesjonelle bakmenn. Et sentralt spørsmål i rapporten er i hvilken grad arbeidsinnvandrerne har blitt integrert i «det gode norske arbeids- og samfunnslivet». Blant arbeidsinnvandrerne som deltar i undersøkelsen har rundt 70 prosent bodd i Norge i mer enn ti år. Dette er en innvandrergruppe som har måttet klare seg selv. Det finnes ingen offisiell politikk for integrering – som gratis norskopplæring – i motsetning til de mange tiltakene som retter seg mot andre innvandrergrupper. Arbeidslivet har stått igjen som den sentrale arenaen for integrering. Resultatene tyder på at flertallet av de bosatte innvandrerne er vel etablerte. Ni av ti har faste ansettelser og flertallet planlegger å bli i Norge i årene framover, understreker hun.

Bildet: Ida Ryen er avdelingsleder for operativt arbeid i Hope for Justice Norge, med kontor i Oslo. Foto: Odd Borgestrand

Bygg og anlegg

Innen bygg og anlegg og flere andre bransjer er det tidvis uoversiktlige forhold med mange underleverandører. I mange tilfeller foreligger det arbeidskontrakter og avtaler, men de viser seg ofte ikke å være reelle. Arbeidsinnvandrere har i mange tilfeller også signert et dokument på norsk som de ikke har forutsetninger for å forstå innholdet av.  Svært få av de som har oppholdt seg i Norge i kort tid kjenner heller ikke til sine rettigheter, og derfor blir de kynisk utnyttet, mener Ida Alexandra Ryen. 
- Det er mange grunner til at arbeidsinnvandrere blir utnyttet. Det er en gruppe kriminelle som opererer i de ulike markedene og har dette som sin «jobb» ved å opprette selskaper nettopp for å utnytte folk. Videre har vi en gruppe som i stor grad benytter seg av underleverandører uten å kontrollere arbeidskontrakter, boforhold og sosiale tjenester til de ansatte. Det er utfordrende for oss å komme til bunns i disse situasjonene, - men vi vet at det skjer, sier hun til Byggfakta.

Åpenhetsloven

Den nye Åpenhetsloven ble vedtatt i Stortinget 10. juni. Det betyr at i underkant av 9000 norske virksomheter nå må ha kontroll på om egne underleverandører gir sine ansatte anstendige arbeidsforhold og opptrer i henhold til menneskerettighetene. Det er ikke klart når loven vil tre i kraft, antagelig tidligst 1. januar 2022. Formålet med loven er å fremme virksomheters respekt for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforbehold i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester. Et annet formål er at den som ønsker det, skal få informasjon om virksomheter håndterer negative virkninger på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

Fortsatt smutthull

Loven skal også løfte frem internasjonale prinsipper og retningslinjer for virksomheters arbeid med menneskerettigheter, slik at de blir kjent og etterlevd. Det er understreket at virksomhetens arbeid med menneskerettigheter skal være aktivt og bevisst. 
- Denne loven er viktig, men den gjelder bare for bedrifter som har salgsinntekter på over 70 millioner kroner og et snitt på 50 ansatte gjennom et regnskapsår. Det betyr at det fortsatt vil være smutthull for kriminelle og for mindre bedrifter, mener Ryen. 
Hun understreker likevel at mange norske bedrifter gjør en solid jobb på dette feltet, og derfor skal ha honnør for at de tar situasjonen for underleverandørers ansatte også på stort alvor. 

En forlenget arm

Politiet har mange oppgaver og de gjør en god jobb, men likevel rekker de ikke over alt. Derfor er det viktig at organisasjoner som Hope for Justice er med som en forlenget arm på dette feltet, mener Ida. 
Hope for Justice sitt oppsøkende arbeid i Oslo får støtte fra Justisdepartementet, men det aller meste kommer fra donasjoner og innsamlede midler.  En rekke bedrifter bidrar i tillegg til enkeltpersoner. 
Organisasjonen har seks ansatte medarbeidere fordelt på kontorene i Stavanger, Oslo og Bergen.
Hope for Justice har på bakgrunn av erfaringer forsterket staben i det oppsøkende arbeidet i Oslo og omegn. Hver uke er organisasjonen eksempelvis til stede i Grønland kirke for å være tilgjengelig for de som benytter seg av Fattighusets tilbud. Her vet arbeidsinnvandrere og andre at de kan få hjelp. 

Forebygging viktig

Ansatte i avdelingen kommer med spisset erfaring fra politifaglig hold, fra asylfeltet, fra barnevern og fra sosialt arbeid.
– Vi er veldig glad for at teamet vårt nå er fulltallig, og vi er godt i gang med arbeidet for å identifisere mennesker som er fanget i vår tids slaveri, og hjelpe dem med å få tilgang på deres rettigheter, sier Ida.
For Ida og hennes kolleger det viktig å gi arbeidsinnvandrere hjelp til å oppnå sine rettigheter. Om nødvendig anmelder de arbeidsgivere og de håndterer også byråkratiet når det gjelder ulike støtteordninger. 
– Med den sammensatte erfaringen teamet besitter, og i samarbeid med andre dyktige aktører på feltet, har vi tro på at vi vil være i stand til å hjelpe enda flere til å komme seg fri fra det vi kaller moderne slaveri, og få støtten de trenger for å komme seg på beina. Forebyggingsarbeid som vi også har stort fokus på, vil være en sentral del for å nå målet om å se en verden fri for slaveri i framtiden, sier Ida til slutt. 

 

 
 
 
 

Stilling ledig

Vise alle ledige stillinger

Byggekostnadskalkulator

Byggekalkulatoren gir deg et enkelt prisanslag for byggeprosjekter basert på areal og geografisk område.

Avansert byggekostnadskalkulator
Klikk her for å logge inn

Produktnyheter

Vis alle

  

Bransjekommentar

Vis alle

  

Nyttekjøretøy

Vis alle

  

Siste papirutgave

 
 
Retningslinjer for datahåndtering, personvern og informasjonskapsler

Ved å surfe videre på vår hjemmeside og bruke våre tjenester godkjenner du at vi samler inn data om dine besøk. I vår personvernerklæring forklarer vi hvilke data vi samler inn, hvorfor vi samler dem inn og hva vi bruker dem til. Les mer...

OK, jeg forstår